Det er mange som mister noe og gjerne skulle ønsket seg en metalldetektor. Der og da. Men så er det sånn da, at en metalldetektor er ikke akkurat den mest vanlige gjenstanden i de tusen norske hjem. Og det er kanskje ikke så rart, med tanke på at det er ikke helt rett frem å bruke en slik heller.

Det finnes selvfølgelig enkle billige barne/tulledetektorer på markedet. La meg si det med en gang, seriøse metallsøkere bruker ikke sånne, av den enkle grunn at seriøse metalldetektorer ønsker å finne noe når de er ute å bruker metalldetektoren sin.

Nei, skal du først gå til innkjøp av en metalldetektor så kjøp fra en seriøs forhandler. Koster jo noe mer, men til gjengjeld får du en som virker og de seriøse forhandlerne hjelper deg også med å finne den rette detektoren til ditt bruk. Enten du bare skal finne gullringen du mistet i snøen. Eller om du har planer om å ta opp metallsøking som hobby.

Men, ettersom en metalldetektor koster noen kroner og har litt læringskurve, så er det kanskje like greit å ta kontakt med en som allerede både kan og eier en metalldetektor. Særlig i øyeblikkene når du oppdager at ringen din akkurat er borte i snøen.

Og det er akkurat i disse tilfellene du som seriøs metallsøker kommer inn. Hvorfor ikke gjøre det kjent at du driver med metallsøking. Mange gode grunner til det selvfølgelig, for eksempel at du kan få mye informasjon og tillatelser til nye områder å søke på. Eller at du kan få oppdrag, for alt fra enkeltpersoner, til firmaer og offentlige etater, som trenger bistand av deg og din metalldetektor.

Så hvordan omgivelsene kjent med at du driver med metallsøking. Hvis du er en som kunne hjelpe andre med dette da. Ja her er det vel bare fantasien som setter begrensningene. Selv fikk jeg mange forespørsler den gangen jeg drev med denne hobbyen litt mer aktivt enn det jeg gjør i dag. Fra forvunnede smykker til traktorkjettinger og bortkommen filmrekvisita

Men for å nevne noen av mulighetene, så kan vi starte med den enkleste. Ta deg tid til å prate med folk om hobbyen din, kanskje særlig når du er ute med detektoren. Alltid mange som blir nysgjerrig på hva du driver med når de ser deg svirre rundt på et jorde, svingende på noe som minner om en pinne med håndtak og ikke akkurat kledelige øreklokker tredd på hodet. Og når spørsmålstegn på to ben nærmer seg, så ta deg en pause og tid til å svare på spørsmål deres. Spander gjerne et visittkort på dem også, dersom anledningen skulle by seg. Vær hyggelig og la folk gå hjem igjen med følelsen av at metallsøkere er hyggelige mennesker. Og du skal ikke se bort ifra at de kommer til å starte en del samtaler, med familie og venner, med, da jeg var på vei hjem her om dagen så jeg en fyr som holdt på med noe ute på et jorde. Og så vet enda plutselig enda flere at det finnes en hjelpende detektorist i området, og det kommer de sikkert på den dagen en av deres bekjente, gråtkvalte forteller at de har mistet et arvesmykke mens de stelte i hagen. Og så.. Vel jeg stopper der, for jeg tipper dere skjønner tegninga.

En annen metode, er jo sosiale medier. Er ikke å vanskelig å legge ut noen bilder på tråden din av fine øyeblikk med metalldetektoren din. Da er du i hvert fall ganske sikker på at de på vennelista blir gjort klar over hva du driver med. Personlig opplevde jeg for mange år siden at lokalavisa tok kontakt og ville lage en reportasje. Om den ga meg noe flere forespørsler om redningsaksjoner vet jeg ikke, men den ga meg mye goodwill når jeg ba om tillatelse til å søke på jorder i nærområdet.

Og alle de overnevnte og sikkert mange andre metoder er jo gratis å benytte. Man kan jo selvfølgelig bruke litt penger på annonser, egen hjemmeside osv., men jeg tror du kommer langt med de som gratis, i hvert fall hvis du ikke skal satse profesjonelt.

Og for min egen del syntes jeg det var veldig artig å hjelpe folk som hadde mistet noe. Når du ser gleden fra en jente som trodde diamantringen var borte for alltid, plutselig fikk den tilbake, reddet dagen for meg. Eller når en filmprodusent ringer for å spørre om jeg kan hjelpe dem da de har mistet et verktøy i snøen, som var en helt vesentlig rekvisitt for å få filmen ferdig. Og få anledning til å reise for å delta på spennende metallsøking etter gjenstander andre steder i landet.

Mange fine minner, selv om det begynner å bli ganske mange år siden nå. Tenkte jeg skulle skrive om litt forskjellige triks og knep om å lete etter tapte gjenstander for andre, men denne artikkelen ble lenger enn først antatt. Så det får bli en annen artikkel.