Ikke for det. Man trenger nok ikke å eie en metatalldetektor for å glede seg over at dagene blir lengre, snøen minker og hundemøkka dukker opp i veikanten. Nå er vel ikke det med hundemøkka så mye å glede seg over, men den varsler jo om at våren er i anmarsj.

Og for de som er bitt av metallsøkerbasillen er det noe helt spesielt som skjer på denne tiden.  Søkefeberen er nemlig lett å bli smittet av, og da tar det ikke langt tid å finne frem utstyret, ringe svigermor og orientere henne om at søndagsmiddagen hos henne er avlyst, på ubestemt tid, og sette kursen mot det jordet du har gledet deg til i hele vinter å bli kjent med. 

I skrivende stund er det jo litt lotteri om det er våren om er her for å bli, eller om vinteren plutselig er tilbake, men det stopper ikke den ivrig metalldetektoristen, med et snev av søkefeber, å erklære sesongen for åpnet.   På sosiale media kommer det stadig flere innlegg nå om fine turer og flotte funn.

Men har du alt klart for en ny sesong med detektoren?  Fullt klar over at alt av utstyr for metallsøking bør sees over, og gjøres klar for ny sesong allerede før det settes bort for vinteren. Men, vet også at i høstdepresjonenes tid over at søkeresongen er over, er det lett å glemme, være umotivert, eller bare tenke at det tar jeg om noen dager.

De dagene kan fort bli til snøværsdager, uker, måneder og mange middager hos svigermor. Og så plutselig ble de til vår og sesongstart igjen.  Da kan det oppleves som ganske trist at for eksempel batteriene du glemte å ta ut av detektoren har begynt å lekke i løpet av vinteren. Eller at skruen på søkerhodet som fester til resten av detektoren skulle vært byttet før ny sesong.

Som regel skal det vel litt til at man har den typen uflaks. Uansett så er det på høy tid nå for en sjekk.

Virker søkeren som den skal. Er batterier ladet opp, dersom de er av den typen som er oppladbare (sjekk gjerne med forhandleren din om hvordan de skal oppbevares og vedlikeholdes gjennom vinteren).  Og dersom de er av typen engangs, hvordan er tilstanden på dem. En god regel kan vel være å spandere et sett med nye uansett. De skal jo forhåpentligvis være med å gi deg mange lykkelige opplevelser fremover. De gamle passer sikkert i en av lekene til junior.

Når du allikevel er i en batteributikk, så er et sett med reservebatterier heller ikke noe direkte dårlig ide. Jeg stresser dette med batterier, for jeg vet at å gå tom for strøm på detektoren midt i en metallsøkingstur er virkelig kjipt. Yep, vet det av egen erfaring.  Og det er gjerne på en søndag.

Husk også at ting som pinpointer, GPS og sikker annet også bruker batterier. Just saying.

Tilbake til detektoren. Sjekk alle ledninger og koblinger for brudd og annen styggedom. De har jo typisk vært utsatt for vær, vind og et og annet buskas, der de har klamret seg fast rundt en metalldetektor gjennom lange sesonger. Solide er de, men allikevel. Så bestill nye fra en av de seriøse forhandlerne av metalldetektorer. Mitt inntrykk er at postverket effektivisering av postutdeling, er mer effektivisering for postverket enn for meg. Så her gjelder det å bestille så tidlig som mulig.

Et lite tips her når du først har en bestilling inne hos metallsøkerpusheren din. Ta med en sånn skrue som fester søkerhodet til stanga.  Ryker denne for deg langt ute på yndlingsjordet ditt sliter du. Og disse skruene er ikke bare å kjøpe på den lokale bensinstasjonen.

Dersom du har på et sånn søkerhodedeksel så ta en titt på tilstanden der. Mineralisert sand har kunnskap på et høyt nivå om hvordan de skal trenge inn gjennom de miste sprekker og åpninger i et slitt og godt brukt deksel.  Og med de sandkornene trygt plassert mellom deksel og undersiden av søkerhodet, kan du kose deg lenge med feilsignaler. Lite som er så morsomt så det. Jo det er det, så sleng gjerne med et sånn på bestillingen din også. De er ikke så dyre, og gir god beskyttelse av søkerhodet og fine metallsøkerøyeblikk.

Spader og annet graverutstyr burde også ha en sjekk. Nå er de ofte solid bygget, og skulle de ikke være det, så bytt de ut i noen som er, men sjekk tilstanden allikevel. Kanskje den lille stikkspaden trenger å slipes opp litt, eller den store spaden begynner å sprekke i treskaftet. Perfekt tidspunkt å fikse dette på.

Tømming og rengjøring av søkervest, sekker og vesker er vel en grei ting å få unna før sesongstart. Utrolig hvor mye sand, jord, gamle huskelapper (som nå har blitt glemmelapper) og annet som får plass i den type utstyr. Hadde du tatt den jobben litt tidligere på vinteren, så hadde nesten sluppet å kjøpe strøsand.

Og da skulle vel alt være klart for ny sesong. Ikke så voldsomt mye, men allikevel veldig viktig, dersom du er av den typen som foretrekker en problemfri sesong med metalldetektoren.

Kom plutselig på en ting til. En ting som kan bli et litt større problem. Hvor var det nå jeg jeg la alt utstyret etter siste turen i høst. Det stedet jeg visste jeg hadde lagt det.  Vel der er det ikke. Ikke noe særlig andre steder jeg var nesten sikker på at jeg hadde lagt det heller. Til slutt er løsningen, for meg i hvert fall, å spørre kona. Og min kone er veldig sikker på at jeg at hadde dumpet på ganggulvet, noe som i mitt hode overhodet ikke kan stemme. Og de diskusjonene blir det veldig fort dårlig stemning av. Men som regel ender det med at hun forteller meg hvor hun la det når hun fjernet det fra ganggulvet. Og jaggu hadde hun rett. Denne gangen også.

Og med de ordene og ønske om en god påske fra oss på Metallsøkerposten , ønsker jeg dere alle en problemfri og fantastisk søkesesong 2024, på jordet dere planla og drømte om gjennom hele vinteren.

For tillatelsen fra grunneier er vel i orden?