Tur med metallsøker og tiden som ble borte (del 2)

av | aug 26, 2011 | Søkerturer | 2 kommentarer

Som nevnt i forrige episode var jo natten i overkant trolsk til å få lagt seg for to engasjerte metallsøkere og hunden Viktor. Fullmånen, stjernene, godt mat og om mulig enda bedre drikke blandet med løsing av verdensproblemer er et dårlig utgangspunkt for en tidlig kveld.

morgenstemning

Morgenstemning

Og da en nydelig morgenstemning beæret oss med besøk i tillegg, og med løfte om en solfylt dag, måtte jo den foreviges på bilder den også. Her gjør vi ikke forskjell. Norsk natur kan være veldig soveutsettende i perioder, og dette var en av de periodene.

Vakker morgenstund

Vakker morgenstund

Ved åttetiden fikk jeg da karret meg inn i Ottmaris soveavdeling. Enkelt å angre på at man ikke hadde redd opp senga kvelden før da, men fikk da vridd på laken, puter og dyne på et vis. Fylt med tretthet traff hodet puta og jeg var borte fra denne verden. Glemte til og med et helt nødvendig ærend oppi alt trettheten.

Konsekvensen av den forglemmelsen sier seg jo seg selv. Våknet igjen allerede klokken ti og kjente veldig hva jeg hadde glemt. God drikke kvelden før var nok også en medvirkende årsak. Greit nok, en rask tur ut i buskene og så rett i tenkekassa igjen. Ingen naboer og deilig vær tilsa at boxeren holdt som passende antrekk der jeg forsvant ut av Ottmari og var veldig nære på å tråkke på Viktor. Han syntes nok det ble for varmt og hadde funnet seg en plass i skyggen av Ottmari.

Virket ikke som han likte denne type vekking, men jeg ba om unnskyldning og forklarte han med viskestemme at det var altfor tidlig å starte dagen og at han ikke måtte under noen omstendighet måtte gjøre noen bevegelser som kunne vekke opp hyttas herre.

For sent. PK var allerede våken han, og allerede i gang med å tilberede dagens frokost. Egg og bacon freste i pannen og vekket matlysten i meg. Skal ikke så mye til å vekke den, men resten av meg klarte den ikke å vekke. Gjorde det jeg måtte og returnerte Ottmari under  mottoet. «Kalde egg og baconbiter er sikkert også godt hvis man bare er utsovet nok».

Ble ikke til at jeg fikk lagt meg igjen. Samvittighet er samvittighet, selv om jeg har stjålet den. Virket gjorde den også. Kunne jeg virkelig legge meg igjen når min kjære kompis hadde stått opp for å lage en utsøkt frokost som kunne gi oss nødvendig næring til dagens metallsøking. Slike tanker gjør noe med deg, særlig når kombineres med en murrende sultfølelse i mageregionen.

Fikk dratt på meg en shorts og ruslet bort til kokken som så uforskammet pigg ut i mine trøtte øyne. Men mannen er serviceminded så det holder. Til og med stressless hadde han båret ut til meg, slik at jeg kunne våkne i et rolig og bedagelig tempo og uten fare for eventuelle senskader og søksmål.

Gjett om den frokosten smakte?  Gjetter du ja, så har du nok helt rett. Store mengder skalldyr og bacon gled ned i et bedagelig tempo, mens planlegging av dagens metallsøkertur ble planlagt og gjennomgått på en grundig måte. Man er jo tross alt på fjellet og det er viktig å ta høyde for det.

Frokost med skalldyr og bacon

Frokost med skalldyr og bacon

Solbeskyttelse er viktig. Minst like viktig er å huske å bruke den i tide. Nå fikk jeg igjen for å ha tilbragt deler av sol og sommerferien i området Nordkapp og fjellstrøka innafor. Kjente til min store bekymring at nakkehuden hadde blitt ubehagelig kort. Og at det spredde seg med forbløffende hastighet. Kanskje «trakk seg sammen» er et riktigere uttrykk i denne sammenhengen. Uansett var det med forbløffende hastighet.

Etter å ha overlatt oppvasken til Viktor, var det tid for å komme seg av gårde. Måtte bare tømme minnekortet på kameraet først. Med hud som begynte å ligne mistenkelig  på frokostens bacon, og i fare for at Viktor kunne ta feil, valgte jeg å trekke inn i hytta mens dette pågikk.

Reiseradio er koselig på hyttetur og den skal stå ute og inneholde en blanding av variert musikk og generell tomprat. Vekker barndomsminner hos meg sånne radioer. Spesielt når den står innstilt på en stasjon. Midt i sortering og tagging av bilder hørte jeg at denne gjorde ikke det. Sto innstilt  på en stasjon altså. Barndomsminnestemningen forsvant omgående. Trøstet meg med at PK ville gjenopprette disse på et øyeblikk. Han befant seg nemlig i området rundt radioen.

Ingen ting skjedde og etter en halvtimes tid, hadde irritasjonen min overvunnet mitt medfødte anlegg for makelighet.  Ruslet ut for å konfrontere den døve mannen med fakta.

Forstod i samme øyeblikk som jeg tråkket ut av døra at det var trøtthet og ikke hørselen som PK slet med denne dagen. Oppe i en stol med en sovestilling som var en kinesisk akrobat verdig, og med et krampaktig tak rundt mobiltelefonen sin, hadde mannen beveget seg inn i sin egen drømmeverden.   Og han hadde rukket ganske langt inn.

Reagerte ikke i det hele tatt da jeg stilte inn radioen fra nordavindslyd til heavy metal. Øking av volum utgjorde heller ingen forskjell. Ei  heller mine verbale ytringer om at sovestillingen hans kom nok til å gi han nakkevondt. Med uforrettet sak  trakk jeg meg innendørs til bildene mine igjen.

Fikk rett. Mannen dukket opp i døren. Ofte sjarmerende når mennesker og dyr legger hodet litt på skakke, men man skal ikke overdrive skakkingen hvis sjarmen skal opprettholdes. Mannen så ut som en som var skrudd sammen av Doktor Viktor Frankenstein i en kjent roman av Mary Shelly i 1818. Hodet så faktisk ut som det vokste rett ut av venstre skulder og utviklet seg i en festlig vinkel.

Morn, sovet godt åpnet jeg samtalen. Mumle uforståelig ,og noe med nakkevondt var det jeg oppfattet av den feilsammenskrudde mannens svar. Klar for litt metallsøking?  fulgte jeg opp. Fortsatt slitsomt å tolke svaret, men jeg fikk det til å bli noe om at han skulle bare en tur på toalettet først, i det han forsvant innover i hytta, retning toalettet.

Stakkars mann, problemer med magen også, var min tanke et kvarter tids senere, der jeg fortsatt satt og ventet i sofaen. Får drøye litt til, og så får jeg gå å se hva som har skjedd med min venn.

Våknet på sofaen igjen, til en helt fantastisk solnedgang og PK som kom ramlende tilbake. Noe toalett hadde han aldri rukket. Hadde tatt en ørliten stopp på soverommet sitt for litt oppretting av kroppsdeler og hadde der blitt overfalt av Jon Blund.

Ikke noe metallsøking denne dagen heller, men i det minste satt hodet til PK  riktig montert øverst på kroppen hans igjen. Noe han virket veldig fornøyd med.

Så fornøyd faktisk at han hev seg over grillen igjen, mens jeg prøvde å komme til meg selv.

Som tidligere nevnt, mannen er jo et unikum av en grillkokk. Kveldens meny bestod av koteletter med grilla grønnsaker og hjemmebakte poteter. Servert med deilig saus og god drikke.

Og mens fullmånenatten trakk sine gardiner nedover fjellsiden, proppet vi i oss god mat og drikke, og løste et knippe verdensproblemer.

Dog ble det ikke så mye god drikke denne kvelden, da vi var veldig klare på at i morgen skulle dagen vies metallsøking.

Ottmari nyter natten

Ottmari nyter natten

Hvordan det gikk. Tja, (alle i kor nå) får dere antakeligvis vite i neste historie.

 

 

 

 

 

2 Kommentarer

  1. Vidar

    Gleden over aa vaakne til en flott solnedgang, kan neppe overvurderes!
    Skal sannelig begynne med metallsoking selv, Per!

  2. Per S

    Hei Vidar. Du har så rett så rett. Ha en fantastisk dag

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter