Søkertur (På tur med Ottmari og metallasøker del 7)

av | jul 16, 2011 | Søkerturer | 6 kommentarer

Torsdag morgen, og vi våknet rett utenfor Honningsvåg. Fem varmegrader, sterk vind og regn på tvers. Tungt å forlate Ottmaris varme dyner og starte dagen da. Det at min, for turen, nyinstallerte  ovn hadde tatt seg den friheten å gå trekke sitt siste sukk, i løpet av natten, dro heller ikke opp lysten til å stå opp.

Starte dagen måtte man jo, så jeg tvang både Mikkel og meg selv opp i stående stilling. Frokost og  morgenstell gikk greit unna. Første stopp ble Honningsvåg for litt drivstoff til Ottmaris tørrlagte tank. Og den var billig kan dere tro. Kun femtenkroner og tyve øre literen. Jippi. Ba pent om at det rullende hjemmet vårt bare måtte ta små slurker av de edle dråper, og da jeg syntes at Ottmari nikket bekreftende rullet, vi sydover.

Ikke langt. Trur du ikke at de skulle ha kroner hundreogsekstini for å forlate øya også. Det derre Nordkappplatået må vel være verdens mest lønnsomme steinsamling ?

Men fint er det jo der,  det må jo sies

Nå var jo ikke vi på ferie for å klage på prisene, selv om det er deilig å gjøre det, så vi droppet pristemaet og konsentrerte oss om utsikten i stedet. Vi måtte jo få med oss alt av den, i hvert  fall til de prisene

Som de fleste lure metallsøkere er jeg jo selvfølgelig medlem av Norges Metallsøkerforening. Og  denne foreningen har medlemmer over hele landet. I Alta har vi, så vidt jeg vet, den nordligste, og ved en tidligere anledning hadde Jahn nevnt på  på forumet vårt at jeg måtte ta kontakt hvis jeg var i nærheten.

Ikke så ofte jeg er det, men denne dagen stemte det jo ganske så bra, så jeg slo nummert til Jahn ett par mil, mye regn og noen vindkast nord for Alta. Jahn var vennligheten selv.  Var på jobb, men kunne rive seg løs for en kaffekopp og en liten prat.

Vi rullet de siste milene inn til byen, fikk fortøyd Ottmari til et parkometer og hilste på Jahn. Regnet krevde en cafe til kaffen noe vi fant  fort.

Som alltid når metallsøkere treffes var det ikke vanskelig å finne tonen. Mye erfaringer å dele må vite. Og Jahn var en trivelig kar med mye kunnskap om vår felles hobby.

Snart ble vi enige om at en liten tur med metallsøkeren, når vi først var der, kunne vært en høydare. Jahn hadde en plass han hadde funnet mye snadder på. Var bare to bremseklosser til denne planen. Plassen var nå veldig gjengrodd. Den bremseklossen kunne vi overse ved å prøve litt bortenfor. Et større problem var været. Det regnet nemlig ikke bare litt. Hølja ned gjorde det. Og det som hølja ned var ikke akkurat av den varmeste typen heller. Med enighet om at hvis været lettet litt på seg så skulle vi gjøre et forsøk, skilte Mikkel og jeg lag med denne hyggelige mannen, som måtte tilbake på jobb.

Vi som ikke måtte tilbake på jobb, valgte å innta hver vår helt utsøkte hamburger, før vi investerte i en ny varmeovn til Ottmari, for så og reise opp til campingplassen. Elkjøp i Alta ble utpekt som stedet vi skulle bruke penger på ny varmeovn.

Hvor har dere varmeovnene, spurte jeg den unge mannen med selgerblikk bak disken. Det har vi ikke svarte mannen, det er ikke sesong for varmeovner.

Jeg trodde ikke mine egne to med blomkålfasong. Ba den unge mannen stikke på utsiden, komme inn igjen og gjenta det han nettopp hadde meddelt meg. Han gjorde ikke det, men tok seg selv og meg ut på lageret og der fant vi faktisk en ovn som kunne brukes.

Undrenes tid er ikke forbi. I det øyeblikket jeg koblet Ottmari på strømmen der oppe på campingen, skrudde regnet seg av, og minutter etter brøt solen gjennom skylaget . Noen få minutter etter det igjen leste jeg på min mobiltelefon at Jahn ringte. Her skulle det søkes.

Ottmari sto nå ferdig klargjort for natten på en fin plass ved elva. Og da vi ikke hadde spesielt lyst til å overlate denne plassen til sauerkrautspisende bobilturister med reinsdyrhorn og muligens doruller  i bagasjen, kom Jahn og hentet oss, mens Ottmari holdt av plassen mens vi var borte.

Søking skulle det bli, men først tok vi turen ned til Jahn for å hilse på familien, drikke en kopp kaffe og ikke minst, beundre Jahns funnsamling. Og den var verd å beundre kan dere tro. Fra stedet vi skulle til, var det masse flotte funn. Vet ikke hvor mange sølvmynter det kan ha vært, men det var det. I tillegg til masse annet snadder. Funnsnadder fra mange søkerturer rundt i Finnmark kunne Jahn også vise oss. Vurderte faktisk seriøst å konvertere til Finnmarking et øyeblikk.

Men så kom jeg på det med myggen da.

Måtte få søkt litt nå, så vi takket pent Jahns meget hyggelige familie for deilig kaffe og satte kursen mot kveldens søkerplass. Så pent det var der. Noen mørke skyer hadde begynt å samle seg igjen, men fortsatt dominerte solen denne kvelden. Der nede ved havet.

Søkerne ble klargjort og dermed var vi gang.

At det var gjenngrodd var bare fornavnet, så vi prøvde oss litt lenger bort. Ikke det beste stedet, men det gjorde ingen ting. Var bare så ubekrivelig flott å søke igjen, og i de naturskjønne omgivelsene da gitt. Bare rusle rundt der nede ved havet og beundre kveldsolen og de mørke skyene leke seg med lys, skygger og farger mot havflaten.

Noen småfunn ble det også. Jahn plukket litt muskettkuler, og min og Mikkels fangst ble en gammel knapp, en nøkkel, en del av en gammel skje og en hengelås som ser enda eldre ut og hjemmesmidd ut.

Regnet klarte ikke å holde eg helt borte og da det også begynte å føles kaldt på ørene, ga vi oss etter noen timer. Ble heller ikke noe problemer med søvnen etter en lang og fin dag.

Tusen takk Jahn. Denne flotte dagen vil bli et fint minne  fra turen. Takket være deg. Og hils  familien å mye fra oss.

P.S

Det har vært en lang dag, og mange mil, i dag fredag også, men den får jeg fortelle om senere. For nå roper dyna.

Søkerstemning langt nord

Et lite utvalg snadder funnet på stedet tidligere

 

Jahn og Mikkel

6 Kommentarer

  1. Per Kristian Bjor

    Begynner å bli alvorlig misunnelig på denne turen. Leter fortsatt etter innvitasjonen i posten, men den glimrer med sitt fravær.
    Får vel trøste meg med at du skriver så bra at det nok hadde blitt litt nedtur og være med på alt som skjer, istedet for å få det gjenfortalt av deg.
    Forsatt god tur, Per. Hilse co pilot Mikkel

  2. Per S

    Takk for det PK. Co piloten hilser tilbake. Du får bare fortsette å lete, for jeg er ganske sikker på at jeg sendte den. hilse

  3. Carl Andre

    Utrolig bra historier Per, du og sønnen for ha en god tur sørover igjen, forhåpentligvis med mange fine funn. God tur 🙂

  4. Per S

    Takk for det Carl Andre. Håper å få skrevet mer i morgen. En riktig god sommer til deg og dine også. PerS

  5. Harald K

    Sikkert ikke mer skrot der enn på Huk, som jeg kikket raskt på her en kveld. Har Ottmari eget funn-compartment?

  6. Per S

    Klart hun har, Harald. Og om det skulle knipe så får jeg montere hengerfeste

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter