Avsluttet vel gårsdagens reisebrev med at jeg var for trøtt til å skrive mer. Og det var jeg. Historien om samejenta får jeg heller ta nå. Var vel egentlig en samedame men det synes jeg høres så teit ut, så det får bli samejenta.
Greia var jo at Mikkel og jeg ruslet oss en liten kveldstur. Borte i veien var det et gjerde, og i gjerdet var det en port, og i porten sto det en vakthund som så bortimot livsfarlig ut. Bak porten og littbullen sto det sametelt og ved et bål foran der igjen satt same(dame)jenta. Det har jo tidligere blitt påstått at jeg kommer fra et møblert hjem, og i lys av det hilste jeg og Mikkel pent på damen.
Hilsingen førte til tilbakehilsen, som igjen førte til litt småprat om vær og mygg, og som endte med at vi ble innbudt til å komme inn og slå oss ned ved bålet. Litt tvilende grunnet vakthunden, men det så koselig ut der ved bålet, og i å med at damen hardnakket påstod at hun hadde kontroll på bikkja, snek vi oss forbi og tok plass ved bålet.
Fikk servert turen første øl, og den smakte utrolig godt etter mange dagers kjøring. Og gode historier ble det også flere av. Damen var reineier og hadde mye å fortelle om reindrift og livet på vidda. Og vi, vi lyttet så øra sto rett til værs.
Men alle ting har sin ende (selv om reinsdyret har to HA HA), også denne kvelden. Vi takket damen og vendte tilbake til en småurolig Ottmari som lurte på hvor i allverden vi hadde vært så lenge.
Da jeg var ferdig med gårsdagens reisebrev, var det usedvanlig deilig å gå til ro. Fikk jeg sove? På ingen måte. Hadde ikke før lukket de to blå, så begynte en fugl og spasere rundt oppe på taket av Ottmari ,og den lagde et forferdelig spetakkel. Orket bare ikke å stå opp, men klarte fra liggende stilling å rugge på Ottmari.
Med det resultatet at Mikkel våknet.
Klarte til slutt å få rugget av fuglen. Mikkel sovnet igjen, men det gjorde ikke jeg. Var bare en ting å gjøre med det, så det gjorde jeg. Sto opp, kledde på meg og ruslet ned til elva.
Så vakkert den var der den lå å viste seg frem i midnattssol. Tittet utover og tenkte på hvor heldige vi tross alt er som får leve i et så vakkert land som Norge. Tenkte på en hel del andre ting også, men til slutt kom Ole Lukkøye drivende nedover elven, og sendte meg inn i Ottmaris trygge favn igjen.
Dagens reisemål var Nordkapp, som ble alt for langt fant jeg ut da jeg våknet ved ellevetiden i dag. Mikkel var fullstendig enig da han våknet enda en time senere. Vi fant ut at kjøreturen fikk bli litt kortere i dag. Og det ble den. Den ble faktisk ikke mer en ti meter. Fra plassen vi sto på og bort til en enda finere plass noen dansker hadde reist fra, lenge før vi hadde våknet.
Så i dag har det ikke skjedd så mye. Brukt dagen til å stelle litt med Ottmari og oss selv. Stedets dusj bød til en forandring på varmt vann, så en relativt lang periode ble tilbragt under den. Og klesvask tar også tid når man ikke er vant til å styre med den slags.
Til slutt ble vi da ferdig, og avsluttet en rolig dag med hver vår store porsjon finnebiff og skriving av denne historien.
Og hvem vet. Kanskje når vi Nordkapp i morgen.
Det var omtenksomt å gjerde inn elva, slik at ikke campingplassens søvngjengere skulle bli våte på beina.
Jeg gleder meg til neste etappe
Veldig omtenksomt Ole Christian, selv om noe av grunnen sikkert er at de ikke vil at alt vannet skal renne ut.
Man skal lete lenge etter bedre frokost lektyre og god start på morgenen 🙂
Takk for det Jimmy 😀
Kom inn på bloggen din etter en link jeg fikk på en e-post…
skal jammen følge med på turen din og se om jeg kan plukke opp noen nyttige tips, jeg har nemlig kjøpt meg en ny «fisher gold bug» som jeg nesten ikke har fått prøvd enda… Artig lesning…. God tur!
Hei Øystein og takk skal du ha. Har en Goldbug selv og det er en kongemaskin på små gjenstander. Gratulerer med den. Mvh PerS
Følger misunnelig med på reisebrevene dine.. Fruen har bestemt oss for og male huset i sommer, så her står jeg og svetter,skraper og maler:(
God tur videre.
Hei Magne. All grunn til misunnelse. Fruen min hadde også en del av de samme planene for sommeren. Og det løste jeg på den måten at hun ikke er med på turen :-D. Lykke til med huset