Skulle jo egentlig passet med en historie om denne helgens turer med metallsøker, men da forrige uke fløy avgårde uten at jeg fikk skrevet noe særlig, får jeg fortelle om forrige helgs tur i stedet. Og la historien denne helgens turer glede dere senere.
Altså. Forrige lørdag hadde jeg og PK store planer om litt skikkelig kvalitetstid med metalldetektorene våre. Været stoppet den planen veldig elegant. Dro en sliten kropp ut av senga til lyden av regn mot taket. Det bedrer seg nok trøstet jeg meg selv med. Men, tvert i mot. Regnet bare økte på. Rask telefon over til min venn, med forslag om innedag. Enigheten var stor, og ble vedtatt med to stemmer mot null.
Søndag derimot, så ting så mye mer lovende ut. Kald vind, men sol gjorde søkerhumøret så meget bedre. Avtaler ble gjort og Pk er en som holder avtaler. En times tid etter avtaleinngåelse hørte jeg lyden fra hornet hans ute på gårdsplassen. Hornet på bilen hans selvfølgelig. Det skjønte dere vel. Grep søkerutstyret og skar ut døra der min venn ventet utålmodig.
Har en plass vi har prøvd lenge å få søke på. Fine jorder med mye sytten og attenhundretalls historie på. Vi har brukt en del tid på studie av lokalhistorien i dette området. Ett lite problem har det dog vært. Vi har aldri vært så heldige å treffe eieren hjemme. Telefonkontakt har det vært. Damen har vært litt tvilende og ville ikke ta noen avgjørelse på telefonen. Greit nok. Vi fikk bare fortsette å kjøre innom med ujevne mellomrom. Denne søndagen var et typisk ujevnt mellomrom, så vi bestemte oss for å gjøre et nytt forsøk. Et stykke å kjøre, men vi hadde nok å juge om. Og ikke minst, hvis alt klaffet, var det vel verd den lange kjøreturen. Tenkte vi.
Etter en god del juging og kilometer, svingte vi opp på gården. En parkert bil på gårdsplassen innga håp. Hadde blitt litt ut på dagen, så vi tok sjansen på at vi ikke vekket noen. Grunneiere har litt lett for å si nei i slike tilfeller. Dør ble banket på. Etter en stund også åpnet. Vi presenterte oss, henviste til tidligere telefonkontakt og lurte pent på om vi kunne få søke litt på de fine jordene hennes. Damen tenkte seg om en lang stund.
Har hørt en del gode og mindre gode grunner for nei gjennom årene, men maken til denne har jeg ikke hørt. Nei, det gikk dessverre ikke for hun så på fjernsyn. Hæ, vi trodde ikke våre egne lyttedorganer. Damen gjentok argumentet sitt.
Vel, det var hennes jorde. Hun bestemte. Så enkelt var det. Vi takket pent for avslaget og tuslet med senkede hoder tilbake til bilen.
Visste om et annet jorde vi kunne prøve. Litt å kjøre, men tillatelse var i orden. Ny skuffelse. Jordet minnet ikke om et jorde i det hele tatt. Skikkelig gjørmete og fullt av overvann. Minnet mer om en kinesisk rismark enn et jorde for dyrking av igredienser til norske brødprodukter. Uten redningsvest hadde vi lite der å gjøre.
Nytt jorde kom opp som forslag. Vi har gått mye på det gjorde, så veldig mye mer hadde vi ikke mye tro på. Men på den annen side ga det oss en mulighet til å få søkt litt denne dagen. Koselig med biltur, men det fikk være grenser. Forslaget måtte opp til votering fort. Omlegging fra sommertid ble nemlig oppfattet som en trussel på dette tidspunkt. Vi satte kursen.
Endelig. Muligheter for litt søking. Ikke mye tid før mørket ville gjøre seg gjellende. Men, en drøy time kunne vi rekke hvis søkinga kom raskt i gang. Det gjorde den. Søkere ble innstilt og justert i vilden sky og mens solen i nådeløs fart gikk ned blant trærne, og temperaturen sank i tilsvarende tempo, søkte vi oss utover jordet.
Som før skrevet, velsøkt jorde og masse jernskrot ga små odds om gode funn. Funn i det hele tatt faktisk. Viste seg å stemme delvis. Gode funn glimret med sitt fravær. Noen funn ble det. Men lite spennende. Litt knapper, en muskettkule og litt annet rask.
PK sin dag ble reddet av mye frisk luft og en naturskjønn dag på prerien i godt selskap. Det reddet dagen min også i tillegg til en 4 shilling fra 1842.
Sølvmynter er alltid hyggelig å finne. Og fikk meg tilå smile der vi kjørte hjemover igjen, i mørket.
hahahaha…. Hu skulle nok ha sittet å sett på der eme dkikkert, men så var det noe på TV hun skulle se på, så da passet det dårlig 😀
Kjempefin historie Per.
Takk for hyggelig lesing, …ha-haha
knallhistorie altså, bare tok meg helt med ho kjerringa som skulle se på tv …
så bra …. ho hadde ikke tid til at dere skulle søke, fordi ho skulle se på tv…
åhhh kjæra nånn !
Makan, ække mulig 🙂
hehehe, du må da skjønne at det ikke går Per. Genialt.
Helt utrolig hva en TV kan få til. Kanskje det var en idè å forsøke igjen til sommeren, og så kikke’ litt i programmbladet på forhånd kanskje,..? :))
Hei Geir. Må nok gjøre nytt forsøk til sommeren ja og da står innkjøp av programblad som en av forberedelsene 😀