I dag skal vi til Onsøy, hørte jeg stemmen til PK sa i telefonen, der jeg ble revet ut av en halvsovende stilling. Det var lørdags morgen og i grunn alt for tidlig for en metallsøker som meg å tenke klart. Hvem er vi, snøvlet jeg i håp om at han ikke skulle nevne mitt navn. Det håpet forsvant i svaret hans. Vi er, utalte han fornøyd, meg, Kjell, Lien og deg. Plukker deg opp om tjue minutter.
Da har jeg ikke tid til å prate med deg mer, svarte jeg trøtt og litt skuffet. Må hive meg i dusjen og sånn. Smalt på røret og heiv meg i dusjen og sånn. Og sånn, er i dette tilfellet klærne. Frokost rakk jeg nemlig ikke, før jeg hørte min venn tutet iverig ute på gårdsplassen.
Så med tom mave og bilen fylt med søkerutsyr og godt humør, satte vi kursen sydover. I og med at det var maven som trengte noe, og ikke bilen, passet det bra å stoppe ved en bensinstasjon og tilfredstille det behovet.
Men frem kom vi. Kjell var allerede godt i gang der ute slo vi fast, mens vi beundret søkerstilen hans og klargjorde utstyret. Og mens vi beundret og klargjorde, dukket også Lien opp. Ikke mange øyeblikk til, og så var vi fire der ute på jordet. Funnmessig utgjorde det ingen forskjell. Denne plassen var sørgelig tom. Vi bestemte oss for å krysse riksvegen veldig forsiktig, og prøve oss på et nyslått jorde der.
Mye mer signaler der, men alt var søppel. Ved pause hadde vel jeg det fineste funnet så langt. Og da det var en Stanleykniv, kan dere jo selv regne ut hvor sparsomt det var.
Pausen var topp da. Det er de jo alltid, men når Kjells historier er en del av pausen, vil latter og hygge ingen ende ta.
Men det måtte den jo. Vi var jo tross alt der for å metallsøke. Og metallsøke gjorde vi. Perfekte værforhold og fine jorder var det. Dessverre for oss hjalp ikke det stort. Det var bare så tomt. Fordelen var jo at det tok veldig kort tid for meg å vise frem en blyplombe og en knapp fra attenhundretallet en gang. Og det tok enda kortere tid for de andre å vise frem sine funn.
Og det igjen ga oss mere tid til å spise hamburger på hjemveien.
Selv om det var sørgelig lite med funn, var jo burgerne og historiene til Kjell, helt på høyden.Takk for funnfattig, velsmakende og trivelig tur.
Helt klart PK, og takk i like måde. De turene er noe helt for seg selv, uavhengig av hvor me vi finner