I lørdagens utgave av lokalavisen kom reportasjen om meg selv og min kjære metallsøker. Hadde jo gruet litt til å lese den, men er i ettertid ganske så fornøyd. Mange hyggelige tilbakemeldinger fra nær og fjern, er jo heller ikke å forakte.
Ellers har det blitt noen dager med arbeidsforpliktelser og påkrevde skoleavsluttninger med unga. På søkersiden har det blitt litt arbeid på prosjektet. Det jeg ikke vil fortelle om riktig ennå
Men i dag våknet jeg alt for tidlelig, og kjente at jeg rett og slett hadde lyst til å bare ta meg en liten tur ut med søkeren. Litt sånn uten mål og mening før dagens plikter krevde sitt. Kom i hu en liten plass som jeg har tillatelse til å søke på, men ikke har hatt tid til å prøve ennå. Kansje jeg skulle prøve meg litt der?
Var vel ikke noe særlig grunn til å somle mer med det spørsmålet, så jeg jagde meg selv raskt opp av senga, gjennom dusjen, opp i kleshaugen og frem til bilen. Jada, via brødboksen, så klart. Det var nesten så jeg så metalldetektoren min smilte da det gikk opp for den at den skulle komme i arbeid. Var nok lei «kjendislivet» den også.
Bortover bar det. Både til høyere og til venstre, men bortover bar det. Til det plutselig ikke bar noen vei lenger. Vi var fremme.
Sjarmerende plass. Det synes både jeg og den lokale myggbestanden. En hel skvadron hadde slått seg til borte i gresset. Sto og grunnbalanserte søkeren da jeg syntes jeg hørte en lys stemme som skrek, etagilde. Ikke helt sikker på om jeg hørte det, eller om jeg fantaserer bitte litt her, men uansett, sekunder etter var hele skvadronen på vingene. Og de var ikke i rekognoseringsmodus.
Kunne ikke bakke ut av den grunn, så jeg grunnbalanserte ferdig søkeren, slo i hjel et par stupbombere, og kom i gang med søket.
Mye søppel i den plenen, men det var ikke så nøye. Var godt, bare å gå der, kjenne på solvarmen og stadige nye myggestikk. Høre borettslaget, litt lenger nede i veien, våkne til liv. Grave opp en liten mynt eller et sølvpapir. Eller en kork kanskje.
Hadde nok vært en lekeplass her en gang i tiden. Sånn fra den tiden jeg var veldig ung kan jeg tro. I hvert fall syntes jeg at jeg dro kjensel på leketøyet og godispapiret jeg grov opp. Deler av en lekepistol, og en lekebil. Noen småmynter stemte ikke så feil med siste halvdel av sekstitallet, de heller.
Enda en lekepistol dukket opp. En sånn rompistol, Lynvingenlignende greie (nede på bildet). Langt bak i hukommelsen mener jeg å huske at jeg har vært borti dem i barndommen. Kanskje noen av dere kan hjelpe meg med denne. Var det sekstitall, tidlig syttitall disse var populære tro? Mener bestemt jeg ønsket meg en sånn en, Svar imøteses veldig gjerne.
Nå har jeg i alle fall en. Litt rengjøring fra min side og bekreftende svar fra deres, så skal den få sin velfortjente plass i esken for «leker jeg mener å huske».
Ble ikke lange søket i dag. Pliktene kalte og kursen ble snart satt i rettning kontor og dagens arbeidsoppgaver.
Måtte bare stoppe og kjøpe litt myggspray på veien.
0 kommentarer