Og så har jaggu en uke til fløyet. Har hørt at jo eldre man blir, jo fortere flyr tiden. Og hvis det stemmer, begynner jeg nok å bli gammel nå. Samme det, er ikke så mye annet som flyr om dagen.
Etter forrige lørdags tur, med Ronny og Marianne, fikk jeg meg en liten tur ned til fjorden søndags morgen. Nydelig morgen rett og slett. Stille og rolig der jeg ruslet rundt på stranden og plukket småmynt, en knapp og et lite sølvsmykke. Eneste menneske jeg møtte var en gammel kompis som var ute å lufta unga. Hyggelig prat før han fortsatte med å lufte unger og jeg metallsøker.
Torsdag avsluttet jeg prosjekt » bli kvitt tannlegeskrekk». Jeg har gjennom mange år vært verdensmester i tannlegeskrekk, men i fjor sommer krevde en fryktelig tannpine sitt. Og det har kostet på alle måter. Mange måneder har jeg jevnlig frekventert tannlegestolen til verdens beste tannlege, Magnus. Fantastisk mann. Ikke bare har han satt inn gulltenner, rotfyllt, borret og trukket i kjeften min, men han har gjort det totalt smertefritt. Og ikke nok med det. Han har også fjernet all tannlegeskrekken min. Så hvis du sliter med tannlegeskrekk, og bor i folloområdet, anbefaler jeg virkelig å prøve gjengen på Ski Tannlegesenter. Du trenger vel ikke å bo i folloområdet engang. Jeg hadde i hvert fall reist langt for å komme til en tannlege som dette. Helt seriøst.
Torsdag var jeg ferdig med hele tannlegerunden for denne gangen. Manglet en jeksel som jeg hadde eid noen timer tidligere og to nye gulltenner var satt inn. Sliten og bedøvd sto jeg ute på fortauet og lurte på hva jeg nå skulle finne på. Kanskje et lite trøstesøk hadde vært på sin plass? Og sannelig så var det, det. Stakk opp på et jorde jeg vet om. Startet metalldetektoren, og satte i gang.
Ble ikke noen stor suksess av søkinga denne dagen. Mye skrot og regnvær trakk det hele litt ned. Etter hver gikk også bedøvelsen ut. og det kjente jeg godt. Stakk heller hjem for å synes litt synd på meg selv. Og den delen klarte jeg veldig fint. Ikke en gang telefon fra PK med tilbud om å være med på et lite ekstra trøstesøk, kunne få meg ut av sofaen denne kvelden. Vondt i munn krever mye selvmedlidenhet. Kunne faktisk brukes ovenfor kona det meste av fredagen også.
Lørdag morgen ringte PK igjen. Vi har en stund tenkt på et jorde som har ligget ved en landsveg i hele sitt liv. Nå var han på vei ditt for å be om tillatelse til litt metallsøking. Var jeg interessert? Klart jeg var. Ikke lenge etter kom beskjeden om at tillatelse var gitt. Jeg var i bilen før den unge mannen knapt hadde snakket ferdig.
Turen gikk vestover denne dagen. Kort stopp for innkjøp av søkekake i en butikk nær meg, og så var jeg der. PK var allerede godt i gang. Hadde ikke funnet noe, men var ved godt mot forsto jeg, før mannen forsvant utover jordet. Jeg parkert og tok opp jakten.
To søppelsignaler før den første mynten dukket opp. I skrivende stund er den fortsatt uleselig etter mange år i bakken, men det kan virke som en skilling fra attenhundretallet en gang. PK hadde i mellomtiden funnet en femøre av gammel type og noen knapper. Mynten min lignet ganske mye på den femøringen i størrelse, så det er mulig det var en slik jeg også hadde funnet.
Hadde ikke så mye tid til å tenke på det, for nå peip det igjen fra søkeren min. En gammel knapp på meg også. Og like etterpå en beltespenne. Så var det klart for en uleselig mynt igjen. Før en toøre fra sent på førtitallet en gang dukket opp. PK plukket mye av det samme han også.
Vår venn Trygve har også ringt, fortalte Pk. Han hadde dessverre rotet seg bort i en avtale hjemme, og hadde derfor ikke tid til å bli med på dagens søking. Lei seg for det. Bodde langt unna og følte at han måtte prioritere avtalen på hjemmebane.
Ja, men er ikke det bilen til Trygve det der da, spurte jeg, og pekte på en bil som akkurat svingte inn på parkeringsplassen. langt der borte.
Jo visst var det det. Trygve er ikke mannen som går glipp av litt metallsøking, hvis han ikke må. Vi tok oss en pause mens vi med stor beundering så på en ung mann som kom søkende over jordet mot oss. Jaggu klarte han ikke å få med seg et par mynter på veien over, også. Trodde du hadde en avtale nevnte vi. Har også det sa Trygve, så nå må jeg dra igjen. Heiv seg på søkeren og dro avgårde igjen. Imponerende søkerånd på den mannen. Om han fant noe mer på tilbaketuren til bilen, vites ei.
Vi andre fortsatte med vårt. Litt mere mynter, knapper og annet smårask ble det. Må ha vært et eller annet med jordsmonnet for det meste av kobbermynter var totalt uleselige. Så en sølvmynt eller to hadde vært på sin plass nå.
Ikke før snakket om det, så dukket den opp. Hos PK selvfølgelig. Sølv ropte han til meg. Og jeg kjente jeg surnet. Femtiøre fra 1877. Slitt og møkkete var den, men det var utvilsomt en sølvmynt. Nå gikk det på æren løs. Kunne ikke reise hjem før jeg hadde funnet en sølvmynt, jeg også. Og helst burde den være eldre enn hans. Heiv meg på søkeren med dødsforakt. Her skulle det søkes til sølv.
Men, nei da. Måtte bare innse at i dag var det PK sin tur. Med verkende rygg, regn og kulde i luften og PK`s arogante smil over hele ansiktet sitt, begynte vi å søke oss tilbake mot bilene . Nesten fremme var vi, da det liffligste lille sølvsignal fyllte øreklokkene mine. Det skulle vel ikke være…
Det var det. En pen liten 25 øre var det. I sølv var den også. Fjernet forsiktig litt jord fra den og sjekket årstallet. 1876, ett år eldre enn PK sin.
PK tok det pent.
Vel tilbake ved bilene spiste vi kaken jeg plutselig kom på at jeg hadde kjøpt. Den smakte ypperlig sammen med PK sin kaffe.
Og mens vi satt der og nøt medbragt kaffe og kake, ble vi enige om to ting. At vi hadde nettopp avsluttet atter en fin søkerdag og at vi måtte nok ta en tur ut i morgen også.
Takk for en flott søkehelg,Per. Skulle den blitt bedre måtte nok jeg ha funnet de eldste og fineste myntene. Får ta det igjen neste helg. Gleder meg.
Takk det samme PK. Tipper vi får mange fine turer sammen fremover. Håper i hvert fall det 🙂