Det var da fælt å denne vinteren har satt seg da. Er liksom ikke måte på hvor sakte tiden snirkler av gårde for en stakkars metallsøkerentusiast. Drømmen om vår og nye søkereventyr, blir ikke akkurat oppmuntret av yr.no heller. Tall med mange minuser foran, ut uka, medfører ganske høy samleinteresse hos undertegnede om dagen. Men ikke av gamle mynter og spennende funn, men av ved og annet brennbart materiale. Trodde jeg hade sanket nok i høst, men snakk om å gå på budsjettsprekk av dimensjoner.
I følge langtidsvarselet skal det visst bli mildere til uka, men de har tegnet inn noen sånne snøkrystaller som jeg ikke trenger. Husker med gru snøfallet i fjor som satte en stopper for en hver drøm om tidlig vår. På den annen side så varte jo høsten 2008 til langt ut i 2009, så kanskje vi slipper unna de gigantiske snøfallene i år. Er i hvert fall lov å håpe. Så det gjør jeg.
Men noen lyspunkt er det jo. Merker tydelig at dagene er blitt lengere. Og det gir håp. Da går det riktig vei. Blir liksom lettere å holde ut ventetiden på den måten. Snøen hadde jo også lagt bra ifra seg før den verste kulda satte inn, og da er det vel sjanse for at ikke tælan sitter for dypt. Så når varmen kommer, burde vårløsninga være raskt unnagjort.
Dette med forholdet mellom snø og tæla har jeg ikke det minste greie på, men jeg håper det er sånn. Kanskje noen av dere der ute kan bekrefte teorien, eller i det minste la være å avkrefte den.
Vet også at det kommer litt nyheter på metallsøkerfronten i 2010, og ser med spenning frem til dem. Den franske XP fabrikken satte nok i gang en del tankevirksomhet da de lanserte DEUS metalldetektor i fjor høst. Og det er jo bra. Interessen for hobbyen virker økende, så det skal bli spennende å se hvordan de forskjellige fabrikantene har tenkt å møte dette. Jeg for min del, skal prøve å holde dere orientert så godt jeg kan.
I dag dumpet marsutgaven av bladet Treasure hunting ned i postkassa mi (jada, jeg vet det er februar, men jeg får det tidlig). Månedens høydepunkt, på denne tiden av året i hvertfall. Engelsk blad som omhandler metallsøkerstoff fra øya der ute. Vet ikke hvor mange mennesker som slår i hjel fritiden med metalldetektor i England, men det er mange. Dog har de jo mange mennesker å ta av, men mange er det.
Og hvilke funn de gjør. Kanskje ikke så rart. Øya har jo vært bebodd av forskjellige folkeslag gjennom tusner av år. Vikinger og romere, bare for å nevne to av dem. Å ligge ganske stille på sofaen og bla i et engelsk metallsøkerblad, er som en reise gjennom noen tusen års historie. Flotte funn. i tillegg til mye nyttig metallsøkerinformasjon, gjør jo ikke søkerlengselen nedadgående. Ikke et øye er tørt på min sofa i sådan lesestund.
Faktisk så bløte øyekroker ble det at jeg måtte ta kontakt med en meget god venn av meg i Manchester for å sjekke de lokale vær og føreforhold. Og de fikk jeg. Snøfritt og antydning til litt varmegrader. Søkersesongen var stort sett godt igang. Den samtalen var jo ikke akkurat oppløftende. Tidsmessig har jeg jo ikke en sjanse. Men jeg kommer nok til å sjekke litt flytider hos Ryanair utover kvelden, baresånn i tilfelle en mulighet skulle dukke opp.
Og uansett så har jeg alltid litt tid å sette av til noen drømmer.
Ventetiden er laaang nå,suget etter søking er stort… 🙁
Har begynt å skrive opp plasser hvor jeg skal ta med Metallsøkeren ( Whites MXT ) til våren.Leser også masse lokalhistorie.Har noen spennende plasser på gang! Håper vi kommer igang fort.
Du har så rett Jon Åge. Hvor bliver våren av. Lesing av lokalhistorie er jo et nyttig tidsfordriv, bruker mye tid på det, men det gjør jo lengselen etter å få søkt enda mere påtrengende. Men snart…….
Etter en måned i Sør afika, var det svæææært nedstemmende å komme hjem til masse snø.men nå går gradestokken den rette veien, så nå er det ikke lenge før jeg ser deg på jordet ditt.Med muckboots og spade, trøsten er at nå går det fort.Og at man ikke har betalt maange penger for en tur til spania. Ha et godt søke og finne år, så skal jeg prøve å få sving på golfen
Hei golferen. Godt å vite at du er trygt tilbake i gamlelandet. Velkommen hjem. Og du har nok rett i at vi snart sees der vi veit 🙂