Når sølv blir nederlag

av | nov 29, 2009 | Funn, Søkerturer, Søking på land | 4 kommentarer

Fredag morgen og litt sent ute til dagens kontorarbeid. Kjente på hele meg at jeg hadde mest lyst på en liten søkertur. Tross alt fredag da, og det betyr jo praktisk talt helg. Og helg har lite med kontorarbeid å gjøre spør du meg. Men arbeidet må jo også gjøres ferdig, man skal jo nyte helgen med god samvittighet.

Slet fælt med valget denne morgenen. Klarte ikke å bestemme meg i det hele tatt. Bestemte meg for å utsette problemstillingen med en kopp kaffe til, før jeg tok en avgjørelse. Og med kaffepauser følger gjerne sjekk av mobiltelefonen. Og mens jeg hadde gjort unna dagens dusj hadde Ronny ringt. Slo på tråden over til han og sa god morgen.

Og tror dere ikke han hadde slitt med akkurat samme problemstilling som meg. Hvordan løste du det, spurte jeg i åndeløs spenning. Trenger alle tips jeg kan få nå. Jeg løste det på den måten, svarte min venn, at jeg utsatte arbeidsoppgaver noen timer grunnet akutt metallsøkertrang.

Hva, er du ute å søker?  Og det var han. Løpet var kjørt for meg. En rask søketur måtte det bli før kontorpliktene. Snev av dårlig samvittighet der jeg tok til høyre i stede for til venstre i første veikryss, og lot vestover bli østover. Rettet litt opp i samvittigheten da jeg kom på at nå kunne jeg teste 5 tommerscoilen på F 75 LTDen litt grundigere, og det må jo kunne defineres som en arbeidsoppgave. Lurt

Ronny holdt på i et ganske forsøplet badeområde nede ved en av innsjøene i nærområdet, så det passet bra med yteligere  test av 5 tommers coilen der. Parkerte ved bommen, og ruslet med bestemte skritt det siste stykket ned mot plassen.

Stoppet på toppen av bakken og lot blikket lete etter min venn. Og han var ikke lett å få øye på. Han var nemlig helt tildekket av et kjempesmil. Var faktisk ikke mulig å få øye på hue hans bak det smilet. Et smil så stort, at det var en gullring verdig.

Kjente jeg ble kald, varm og kald igjen. Han skulle vel ikke ha funnet gullet alt. Med skjelvende skritt nærmet jeg meg han. På hundre meters avstand løftet han hånden og  jeg  syntes jeg skimtet noe som blinket.

Og en gullring var det. Stor var den, og en blå sten skinte inne mellom all gullfargen. Nydelig ring med riktig stempel.

Her var det ingen tid å miste. Satte opp søkeren i råeste modus den kunne by på, senket coilen mot bakken og så var jeg i gang. Syntes nok jeg hadde fortjent en gullring jeg også nå. Om ikke annet for å redusere det hoverende smilet til smykkefinneren ved siden av meg.

Søplete så det holdt. Her hadde folk grillet og festet i årevis. Bakken var tapetsert med korker og sølvpapir. Lag på lag lå det nedover i bakken.  Kunne dagens søker og coilvalg hamle opp med dette, og finne goddisen som også måtte ligge gjemt der. Har gitt opp dette området på grunn av søppelet før, men Ronnys nylige ringfunn ga håp.

Ronny hadde forresten valgt samme oppsett som meg. Kanskje ikke så rart. Geniale hjerne tenker som regel likt. Og oppsettet klaffet. Fem tommers coil på F75 fungerer hur bra som helst i søppelholdig jord. Myntene poppet opp som i en popcornmaskin. Men det var jo ikke mynter som stod øverst på ønskelista denne dagen. Smykke ville jeg ha, og helst ett i gull. Særlig nå som Ronny rusla rundt og nynnet på Goldfingersangen. Det er gutten som vet å markere seg.

Gull ble det ikke noe mer av på fredagens korte jakt. En liten ring av sølv og et øresmykke reddet noe av selvrespekten min, men helt bra ble det liksom aldri.

Ble forresten ikke noe skikkelig sving på kontorarbeidet heller

PB260495
PB270501

4 Kommentarer

  1. Ole Chr. Fjeld

    hehe, jeg skjønner følelsen, men Sølv er vel ALDRI nederlag, du kom inn som en god nr. 2, og kammisen din tyv startet….der har du det tenker jeg!

  2. Per S

    Takk for trøsten Ole Christian. Og du har helt sikkert rett 🙂

  3. Martin

    trøst!!!
    Her derimot gis det ikke ved dørene:

    ja, nr to av……to….. DET skal man ikke kjimse av nei, hosteharke…hostehosteharke

    Du får ha meg unnskyldt, men det blir liksom litt vanskelig å mobilisere den store medfølelsen med tanke på hvor mye du får lov til å være ute å svinge og finne skatt etter skatt mens jeg sliter over eksmansbøkene.. 😉

  4. Per S

    Du er en hard mann Martin 🙂 Men konsentrer deg om eksamensbøkene du,mens du er ung, så slipper du kanskje å slite ute med en metallsøker i all slags vær på dine gamle dager. Akk ja den som hadde vært ung igjen 😀

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter