Etter fredagens tur på den dypfryste tundraen, var det med glede jeg så meldingen fra værdamene om mildere vær resten av helgen.

Etter fredagens funnløse tur var det med glede jeg hørte på Per Kristians forslag om hvor vi skulle på lørdag. Der skulle vi bruke dagen til å rulle oss i snadderfunn

For å si det sånn. Værdamene fikk mer rett enn Per Kristian. Tidlig på beina lørdags morgen. Brukte litt for mye tid på leting etter termosen min. Rettelse, brukte litt for mye tid på leting etter sønnen min sin termos, lenge siden min forsvant. Uansett, termosen hans dukket opp, akkurat der jeg hadde plassert den sist. Under en bunke gensere bakerst i bilen. Ble varsomt tatt med innomhus og fyllt med varm kaffe. Tror den trengte det . Selv om gradestokken prøvde å overbevise om at det var blitt mildere, var det surt og vått der ute.

Ankom dagens jorde ikke lenge etter Per Kristian. Letta termosene en smule og pratet litt av det vanlige tullet, og så var starten av dagens søk blitt historie.

Litt telefoner og rykter om hvor vi holdt på senere, var vi blitt til fem ivrige metallsøkere i arbeid på jordet. Veldig hyggelig det. Koselig med litt pratepauser innemellom alt det vi ikke fant.

For det gjorde vi ikke. Fant noe altså. Usedvanlig tomt denne grøssne lørdagen. Dagens reiseleder var nok ikke helt i form heller. Frøys mer og mer. Til slutt sendte vi han hjem til varme dusjer og mye omsorg.

Vi andre fortsatte en stund til. Men det var bare så sørgelig tomt denne dagen. Tiden gikk og det gjorde jeg også. Jeg gikk og gikk. Søkte og søkte. Plukket skrot. Og gikk litt igjen. De andre var ikke noe særlig heldigere de heller.

Sånn er det noen ganger. Lite funn, men alltid hyggelig å møte og få diskutert litt med likesinnede.

Noen funn ble det jo. Kom hjem, syv timer senere, med litt frostskader, småvond rygg, passe lei, to knapper, hvorav den ene ser ut som en gammel maritim en , en klokketrekker og en hestesko.

Og Per Kristian. Til helgen følger vi mitt forslag.