Denne helgen ble noe helt spesielt. Hadde akkurat pint meg gjennom en lang fredags televisjonskveld og var så smått i gang med bingeforberedelsene, da det pep i mobilen. Per Kristian er sent i seng. Litt søking i morgen tidlig, lurte han på. Er det noe å lure på da, var min reaksjon. Ble enige om å møtes på kontoret mitt lørdags formiddag.

Og det gjorde vi. Litt kaffe og uenighet om hvor vi skulle, ble det dog. Det vil si , kaffen ble vi fort enig om, men søkerstedet krevde litt mere forhandlinger. Jeg fikk viljen min, og etter ikke mye tid, var vi på vei østover, til noen jorder jeg visste om. Litt tilløp til snøfnugg i luften gjorde oss litt skeptiske til hele prosjektet. Og vel fremme, ble vi møtt av nypløyde jorder som befant seg i et meget gjørmete modus. Kjente at skepsisen steg ytterligere. Under skifting til langhalsa støvler dukket bonden opp. Han skjønte ikke helt at vi gadd. Det gjorde vel ikke vi heller, men ut i gjørma skulle vi. Det var nå helt sikkert.

Tungt var det. Og ikke så mange signaler heller. Fant meg litt av en gammel teskje i sølv, som ga litt håp om funn. En polett av et eller annet slag ble det neste jeg plukket opp. Det neste som inkluderte ordet opp, var Per Kristian som gav opp hele prosjektet. Hadde bare så lyst til å gjøre det samme, der jeg stod med gjørme over det meste, men i og med at det var jeg som hadde tvunget gjennom viljen min, så kunne jeg jo ikke det.

En time til holdt jeg ut., i ensomhet og gjørme. Ett par Oscarmynter og en gammel matchboxbil, av den typen som vekker minner, ble det før jeg ga opp, jeg også. Resten av dagen gikk med til varme dusjer og fjerning av gjørme fra klær, skjegg og mynter. Fikk forresten tydet den ene mynten til å være en svenske fra 1880.

Søndag morgen satt jeg nedsunket i dagens første kaffekopp, da Per Kristian ringte igjen. Skal vi prøve mitt forslag i dag? Øynene mine gled ut av vinduet og sjekket ut regnet der ute, før jeg svarte. Bøtter jo ned jo, sa jeg. Trekker du vann, lurte min venn på. Søkerstolheten min ble satt på prøve nå. Søkertrangen tok overhånd. Sees der om en times tid da avsluttet jeg. Fikk på meg bortimot tørt tøy, og satte kursen vestover.

Per Kristian var allerede i gang da jeg parkerte på gården. Heldigvis var ikke dette jordet pløyd, men regnet silte ned, så veldig trivlig var det vel ikke. Litt kaffekopp og tomprat og så var vi igang. Mye søppel i bakken, så jeg monterte  den lille coilen på min trofaste F75,  og prøvde å snike meg mellom søppelsignalene i sakte tempo. Ikke så dumt, for like etterpå hadde jeg den første toøren fra Oscar II i funnposen min. Så gikk det lang tid, og mye regn, før dagens knapp ble min. Enda mer regn og tid gikk før ettøren til Oscar dukket opp. Haakon 7 fulgte også på med mynt av samme verdi. Men så skjedde det uventede.

Per Kristian har i den senere tid klaget mye på at han aldri finner annet enn skrot. Er vel ikke alle som er enig med han i det, men sølvmynter har vært ett savn.Meg og mange med meg unnet denne ivrige metallsøkerentusiasten en skikkelig sølvmynt nå. Og på søndag ble det klaff.

Jeg var vel i gang med å vri opp hanskene mine, da jeg i øyenkroken så en ellers så ganske fattet mann, som ikke var fullt så fattet lenger. Den ellers så rolige rørleggeren var i full gang med «The Dance». Og det var var i hvert fall ikke noen rolig låt han danset til. Skjønte han hadde gjort ett flott funn og satte kursen raskt i hans rettning. Selv om han var et stykke unna, slapp jeg å gå langt. Mannen kom løpende mot meg.

Tok i mot en nydelig sølvmynt fra en lett skjelvende hånd. Nydelig var den , men hva kunne det være? Mange timer på nettet ga uttelling nå. Den kunne vel ikke være? Nei det kunne den ikke. Eller kunne det…..

Og joda, det kunne det. Romersk var den. For å gjøre en lang historie kort. En romersk dinar . Annia Aurelia Galeria Lucilla. Og den er fra år 164-169 e.kr. Hvilket fantastisk funn. Og hva gjorde den her, midt i en norsk åker? En halvfull viking, på vei hjem fra røvertokt i England kanskje? Dere gjetter like godt som meg. Jeg ser i hvert fall et grunnlag for mange gode historier og teorier fremover. Mynten er selfølgelig levert Myntkabinettet i Oslo på forskriftsmessig måte , og jeg gleder meg villt til å høre deres teorier. Det gjør nok Per Kristian også.

Gratulerer Per Kristian. Når du først finner en sølvmynt, så gjør du det skikkelig. Denne fortjente du virkelig. Mange timer søking i all slags vær ga virkelig uttelling denne gangen.

Og du, takk for at jeg fikk være med.