Hver sin hobby

av | sep 13, 2009 | Funn, Søkerturer, Søking på land | 2 kommentarer

Skrev jo i gårsdagens innlegg at lørdagens søkertur fikk jeg skrive om en annen gang.  Da kaller jeg nå en annen gang , og skriver litt om turen. Som sagt var jeg fremme på jordet mitt rellativt tidlig denne morgenen.

Klargjøring og innstilling av søker ble unnagjort i greit tempo, og så var jeg igang. Litt bevegelse i lufta gjorde at de fleste mygguvennene mine fra forrige tur,  hadde reist for å plage noen andre, og godt var det. Noen vaktposter hadde de dog latt være igjen, i tilfellet jeg dukket opp, men på langt nær mange nok til å ødlegge min dag.

Golfere i bil derimot var det nok av. Kjørte forbi i stort monn.  Ikke langt unna jordet der jeg holdt på, ligger det en golfbane. Og der var dagen satt av til turnering. Har aldri skjønt den sporten jeg. I hvertfall ikke hvorfor den har blitt så populær i forhold til metallsøking. En del er jo ganske likt. Man går mye i gressbelagt terreng. Man svinger en pinne langs bakken, og man skryter av resultatene sine. Hvorfor driver jeg da ikke med golf i steden.

  •  Vel, jeg liker å finne ting i busker og kratt. Ikke miste ting der.
  • Jeg liker ikke å pynte meg for å ha naturopplevelser.

Neida, seriøst. Hver sin lidenskap. Mange forstår ikke hvorfor jeg er så opphengt i min hobby. Som jeg da tenker. » Hvis jeg må forklare deg hvorfor, vil du ikke være i stand til å forstå det uansett». Og sånn er det nok for golferne også. Sportsfiskere for den del. Eller andre hobbutøvere. Personlig har jeg stor respekt for mennesker som brenner for det de driver med.

Tilbake til jordet. Golfere stikker ikke som myggen gjør. De putter, og det lager ikke noe problem for meg. En av de, som viste seg å være en gammel venn og kollega stoppet til og med, og vi fikk oss en god prat. Dessverre alt for kort. Han hadde en golfturnering å vinne. Jeg hadde noen funn å grave opp.

Rusla meg over i jordehjørnet og startet søket igjen. Hadde nok  vært litt aktivitet her gjennom tidene. Mye skrot og søppel. Gravde alt fra spiker til dørhengsler. En del signaler fikk jeg også gleden av å bekrefte at var falske. Fint signal der neden i fra, helt til det første spadetaket og så er signalet borte vekk. Kjent om ghost signal på engelsk, og det er naturlige grunner for dem, men det skal jeg ikke bruke tid på nå.

Et fint klart myntsignal, var derimot ikke noe spøkelsesignal, men derimot en ettøring  fra den gang kongen het Håkon med tallet syv etter. Ellers var det lite av interesse å finne.  

Hadde jo rusla rundt noen timer nå. Kjente at jeg fikk lyst til å reise hjem med meg. Men på den annen side, litt snaut å komme hjem med ett øre liksom. Ga meg selv en halvtime til.

Og det var lurt. Hadde vel brukt ti minutter av de bevilgede tredve, da et nytt klart myntsignal fattet min interesse. Og opp av bakken kom en stor mynt med masse patina på. Hadde ikke sjans til å lese den, men syntes jeg kunn skimte skrift med mye snirkler på, langt der inne i møkka. Denne måtte jeg hjem å sjekke.

Stilte inn kompass og søker på,  finn bilen, og søkte meg i den rettning. Ett par stopp underveis for å grave opp et par andre funn, jeg kansje skal skrive om en,  og så var jeg ved bilen.

Trygt tilbake i heimen. La mynten i bløt og ryggen på soffaen og så skjedde det jeg skrev om i forrige post, og av den grunn ikke gjenntar nå.

Høyt på prioriteringslista mi sto sjekk av mynt da jeg kom hjem sulten til kald middag i går kveld. Maten kunne ikke bli kaldere, så jeg startet med mynten. Årstallet var fremdeles ikke lesbart, men en F med mye snirkler, en kongekrone og tegnene VI trådde frem i full synlighet.

Kong Fredrik VI, konge av Norge fra 1808 til 1814(av Danmark til 1839). Kongen som tross sin vanskelige barndom(landsforvist mor og sinnsyk far), grunnla Universitet i Oslo. Universitetet  som bar hans navn helt til 1936. (kilde wikipedia)

Hvilken fantastisk lærerik hobby jeg har. Kan sitte i timesvis og fylle meg selv med lærdom. Glemt er bilvask, hagearbeid og andre hverdagsligheter. For meg i hvertfall, ikke nødvendigsvis for kona.

Sette seg så tilbake. Lukke øynene og stille spørsmålene. Hvordan havnet denne mynten der? Hvem mistet den? Hvem var han? Hvor skulle han? Hva betød det for han at han mistet denne mynten? Om gamle mynter bare hadde kunne prate.

Men det kan de jo ikke. Så mange spørsmål, så få svar. Men fantasien min virker som bare det. Faktisk i overkant bra har jeg hørt nå og da. Jeg kan lage de historiene jeg vil. I tankene og drømmene mine kan jeg reise tilbake til den gang da. Og ingen, ingen, kan si at jeg tar feil. Hvilken fantastisk hobby.

Sorry, Tiger Woods. Jeg holder meg til metallsøking

P6070007

2 Kommentarer

  1. Golferen

    Hei på du jegern. Det er vel ikke noe skattejakt med metallsøker om vinteren vel, når golfen er slutt?( i åpent vann selvfølgelig ) Er det lov å ta med en slik sak til sør afrika uten å være diplomat ? Du har vel ikke en i lommeformat.Ellers en (sabla )for ikke å bruke et annet ord vokabularet ellers er ganska fullt av, fin blogg. Kjempehistorier og tanker du fabulerer om og med, fantasi er ikke noe mangelvare hos deg. Visste jo det fra før. Ps kona skal se og høre på beat for beat så det blir en tur på puben, der kan det bli krabbing på gulvet etterhvert.har du en som kan brukes innendørs når pengan tar slutt. Den må ikke slå ut på svarte sokker og lakksko.I morgen er det turnering igjen sees på jordet .Prates Rayla.

  2. Per S

    Hei Golferen. Med de pene golfskoene dine sees vi vel ved jordet og ikke på. Vi får se. Reglene i Sør Afrika aner jeg ingen ting om desverre. Ha en flott turnering og vinn. PS. Ha en fin kveld på puben og den beste måten å søke gulvmynter på der er vel bare å sjekke hva som fester seg i panna di:-) Jepp, vi prates

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter