Måtte en liten tur ut på søndag også. Kjørte en tur ned på en gård jeg har ventet med lengsel og smerte på at skal bli slått. Intet korn fjernet ennå, så da ble det å reise opp til jordet hvor jeg fant Fredrik VI mynten dagen før.

Blåste godt på søndags morgen, så jeg trakk på meg ett sett med fora øretelefoner og satte kursen mot jordehjørnet fra i går. Ingen grunn til å få ødlagt høstjakta med dobbeltsidig ørebetennelse eller det som værre er.

Så gikk man der å tusla da. Plukka litt søppel, skrot og litt annet som jeg må sjekke litt nærmere. Litt blyplomber dukket også opp. Må ha vært laget mange av dem gjennom tidene. Vinden begynte å løye litt og litt mygg begynte å vise seg igjen. Dog ikke i plagsomt antall.

Hadde akkurat sendt to av dem til de evige jaktmarker, da jeg fikk et fint signal. Ganske svakt, men veldig klart. Helt klokkeklart var det ja og tallene på displayet lå fjellstøtt på 65, uansett i hvilken rettning jeg svingte coilen . Hm, dette kunne være av interesse. Det første spadetake ble gjennomført. Signalet var fortsatt  fra nede i hullet. Nytt spadetak, samme resultat. La fra meg søker og hodetelefoner bakken. Stakk finlokaliseringsproben og halve trynet ned i hullet. Likeheten med en struts må ha vært slående for de som passerte borte på veien . Joda, der var den . La hånden rundt en gammel, møkkete mynt, da jeg hørte noen som ropte borte i fra vegen.

Er vel gull vel? Det var golfarkompisen fra dagen før. Han var ute og luftet golfutstyr og konemor og ville finne ut hva strutsen hadde funnet. Nei, brølte jeg tilbake med en styrke så småfuglene begynte en tidlig planlegging av turen sydover. Men en gammel mynt er det. Måtte rusle opp til dem og vise frem. Nå var ikke de noe særlig lenger i arma enn meg, så hva slags mynt det var fant vi ikke ut. Men at det var et morsomt funn var vi alle enige i. Bare synd at en overivrig bonde en gang i tiden hadde frisert vekk noe av mynten med plogen Litt småprat etterpå dro de hjemover til seg og jeg gjorde det samme, men til mitt eget hjem da.

Litt rask hjemnkomst og rengjøring senere, var en stor del av mysteriet løst. Femti øre, Kong Oscar II, Konge av Norge og Sverige fra 1872 til 1905. Den siste kongen vi hadde i union med Sverige. Den delen av mysteriet jeg ikke klarte å løse var derimot,  varden delen en gårdsbruker elegant hadde klippt vekk en gang i tiden. Årstallet.  Kan lese et syvtall, akkurat i klippen. Dette er siste tallet i produksjonsåret og begrenser mysteriet noe. Mynten må være fra 1877, 1887 eller 1897. Nøyaktig årstall blir får jeg nok aldri vite.

Men, undres litt rundt den, og hvordan den havnet der kan jeg jo. Snakker vi om en ung mann på vei østover, utkomandert som grensevakt mot Sverige. Var det frykten for hva han skulle oppleve i tilfelle krig som drev han en nødvendig tur ut i buskene. Han hadde fått beskjed om å møte med mat for tre dager. Lite annet visste han om det som lå foran han. Hadde hørt at han skulle få sove i telt hvis han var blandt de heldige. Hadde hørt at svenskehæren var veldig mye større enn den norske. Ville han noen gang se igjen familien sin?  Den fattige familien hans som trengte han hjemme. Moren hans som hadde sendt med han de myntene hun kunne avse, og nå hadde han mistet en av dem.

Eller tilhørte den en litt sliten herremann på vei hjem etter en litt fuktig kveld på vertshuset. Ett lite nødvendig ærend i busken. Snublet i en stein og var den mynten historie.

Eller var historien helt anderledes. Det får jeg nok aldri vite. Men jeg kan velge hvilken historie jeg vil.

Og det kan du også.