Litt nytt fra søkerfronten og pensjonatet

av | jul 11, 2009 | Søking på land | 0 kommentarer

For en sommerferiestart. Dagene flyr jo fortere enn noe de klarer å sende opp fra et samlet norsk flyvåpen. Møter og jobb har avløst hverandre i en ujevn strøm.

Tid til en ukes ferie har det dog blitt. Lastet bilen full med famile, fiskeutstyr og laptop, og trillet opp Hallingdalen. Pent vær og lite fisk ga utelling i form av en helt ok ferieuke. Yngstemann trakk sin første ørret så da er jo mye gjort. Selv fordelte jeg tiden mellom naturopplevelser, solbrenthet og kontorarbeid. Det siste etter barnas leggetid. Bærbar PC er lurt.

Lite søkervirksomhet har det desverre blitt i det siste. Ikke for det, noen turer har det blitt. Ingen store funn. Mest mynt, men greit nok.

Siste tur ut med søkeren var på onsdag. Satt med trynet fullt av kontorarbeid da Ronny ringte. Ut å lete mer etter pensjonatet kansje? Klart det. Renset trynet for papirer og satte kursen dit hvor Ronny og Marianne allerede var godt i gang. Tok ikke lang tid før jeg var det samme.

Plukket mynt gjorde vi alle, mens vi jobbet oss i rettning der vi nå er ganske enige om at pensjonatet må ha liggi. Rart det ikke er flere spor, men ryktene sier at det har gått et jordras der for mange år siden. Det kan jo gi en forklaring om hvorfor vi ikke finner grunnmurer og andre spor. En annen forklaring kan jo selvførgelig være den gamle spøkelseshistorien fra stedet.

Ett par fine funn fra Ronnys side gjør at vi alikevel er ganske sikre på at vi nå har lokalisert det. På vår plukke mynt ferd havnet vi til slutt oppe ved et gjenngrodd buskas og skogsområde. Vi var nå ganske så sikre på at inni der et sted måtte det ha liggi. Men vi måtte ha bevis. I og med at jeg fortsatt hadde mauerbitt og myggestikk friskt i minne, og det faktum at ikke er jeg spesielt glad i tornekratt og huggorm heller, så var det bare en ting å gjøre. Vi sendte Ronny inn.

Det var en klok beslutning. Ronny kom ut av buskene med et smil utover hele ansiktet sitt. Og ikke bare det. I den hånden han ikke hadde søkeren, hadde han en nydelig gammel sølvskje. Gammel og flott. Dette begynte å lukte pølsemeny (som er noe av det beste jeg vet).

Like etterpå gjorde han et nytt funn som gjorde oss ganske sikre. En gammel tinnsoldat i veldig fin stand. Dette var morsomt.

Vi avsluttet dagen der. Ser at vi ikke kommer noe særlig lenger før høsten kommer å fjerner vegetasjonen. Men da kommer vi tilbake for litt seriøs åstedsgransking.

For dere som nå tror jeg skal legge ut flere bilder fra stedet, bare glem det. Dette forblir vår hemlighet til vi er ferdig der.

Og nå har jeg noen andre planer. Vet om en strand langt, langt borte. Et sted hvor det er mye varmere enn her. Og i morgen setter jeg kursen dit.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter