Nå har ikke jeg råd til å kaste jakka mi, så jeg lot den heller henge igjen hjemme. Og med høyre fot trygt plassert på gassen, og tankene like trygt plassert på en strand jeg vet om, var jeg underveis. Til dit tankene var plassert, ikke foten (men det skjønte dere vel).

Hadde ikke mye tid, men koste meg alt jeg kunne med den lille tiden jeg hadde. Nydelig vær. Isen var gått over til historien og alle tobeinte smilte og var hyggelige.

Det er jammen rart hva vårværet gjør med folks humør, mitt inklusive. Tid til en liten prat hadde de fleste også. Er det været, naturen eller noe annet som gjør det? Ikke vet jeg, med jeg opplever aldri det i en heis, eller på legens venteværelse. En turgåer forklarte meg til å med at det var noen fugler ute på vannet som kaltes toppdykkere. Tror det var det han kalte dem, og i å med at det var noe fjærkledd som bevegde seg der ute, så stemte sikkert det.

Vel, litt søking ble det også tid til. Mye søppel som alltid, men litt mynt dukket også opp. Fikk et fint signal som forandret seg til en ring i det den brøt jordskorpen. Ikke gull riktig nok, men etter jeg fant stempelet som viste 925S, var jeg fornøyd med det. Sølv er nemmelig ikke så værst det heller.

Ikke mye tid, og den som var, gikk fort. Men snart er det helg og da dere….