Jada jada jada. Det ble en liten søkertur i går også. Og,neida neida neida. Det ble ikke noe hagearbeid i går heller. Og igjen var det værets skyld.

Våknet litt sent, til ganske så pent vær. Sjekka med værdamene. Utrygt for regn såvel på ettermiddagen som påfølgende dag. Utsikt til et par dager uten søking kan bli litt i overkant mye, så jeg tok en sjefsavgjørelse. Først litt søking , så litt hagearbeid. Slo på tråden over til Ronnys residens. Der bare surkla det i brystkasser og dårlig stemme. Er for dårlig til å bli med , men send gjerne bilde av fine funn. I min verden er det få unskyldninger som holder for ikke å søke, men når Ronny ikke orker, ja da er han virkelig dårlig. Lovte å sende mange bilder.

Litt etter var jeg underveis, helt alene for meg selv. Hadde jo muligens planer om gartnerfakter litt senere på dagen, så valgte et sted ikke så langt unna. Økende mørkfarge på skydekket støttet også oppunder dette valget.

Et par fiskeentusiaster hadde nådd målet før meg. Iført morsomme luer og lange fiskestenger, gjorde de livet utrygt for såvel abbor som turgåere som kom for nærme. Særlig de sistnevnte var utsatt. Jeg fant meg en plass, på trygg avstand, og startet opp maskineriet. La merke til at bytte av batterier var noe jeg burde ha gjort, men gadd ikke turen tilbake til bilen, for å bytte dem. Tok sjansen på at de holdt, og det gjorde de. Lar meg stadig imponere over batteriforbruket på dagens søkere. Har ikke alltid vært sånn.

Var ikke toppmotivert i går. Klarte ikke helt å konsentrere meg. Mye jern og søppel i bakken hjalp heller ikke stort. Tok litt tid før jeg fikk signaler jeg gadd å grave på, og da jeg gadd å grave var det bare korker og annet metallsøppel. Måtte til slutt ta meg selv i kraven og prate litt alvor. Skjønte ikke helt alvoret før jeg fortalte meg selv at jeg like gjerne kunne reise hjem og finne frem raka.

Det hjalp. Lettere vettskremt og blikket festet på søkerens display begynte myntene og komme. Helt fra Polen og andre deler av Europa dukket de opp for å glede et engstelig hjerte. Kongelig norsk ble det også litt av. En sølvring bidro også med sitt for å roe meg ned igjen. Forundrer meg en smule hvor mange villringer det er i år. Kansje det er et sånt ringår i år. Greit for meg.Været fikk aldri bestemt seg. Fra truende «nå kommer jeg å regner på deg», til «jeg kan være sola di». Gjorde dog aldri alvor av trusseldelen.

Ble ganske mange hunde og babyluftere etterhvert, så jeg valgte å gi meg. Ikke verdens lengste søkertur, men ganske fornøyd var jeg uansett. Sendte ringbilde til Ronny og avsluttet dagen.

Avsluttet dagen gjorde jeg bokstavlig talt. Skydekket var fortsatt ganske truende ved hjemkomst, så jeg valgte å bruke resten av dagen til selvstudier. Og den delen av meg selv, jeg studerte, var innsiden av øyenlokka. Er jo tross alt liten vits i å dra ut alt av hageredskap for så å få det ødlagt av regn. Litt trist var det jo at regnet aldri kom da.

Men det kunne jo ikke jeg vite.