Om å ta en liten pause

av | mar 24, 2009 | Søkerturer, Søking på land | 0 kommentarer

Litt for kaldt på natten fortsatt til at snøen smelter raskt nok for meg. Men på dagtid er det jo helt nydelig. Vårtegnene står i kø. Våre firebente venners etterlatenskaper begynner å dukke frem i veikanten, og da er jo ikke hestehoven langt unna.

Så til og med noen grønne, og snøfrie flekker, i sydenden av enkelte hager i går, da jeg var ute på en kjøretur.
Var på vei et sted, og hadde en times tid til overs. For ganske få uker siden ville nok denne timen blitt brukt til å få bilen ut av en eller annen tilfeldig snøfonn, men i og med at gårdsdagen ikke var for noen ganske få uker siden, kunne jeg bruke den til hva jeg ville. Var ikke langt unna en liten strand og valgte å bruke den opp der. Høyre blinklys ble satt i arbeid og ikke lenge etter parkerte jeg nede ved sjøkanten.
Snøen lå fortsatt godt nedover stranden og av den grunn, kombinert med høyvann, var det ikke store område å søke over. Vurderte å søke litt i det våte element. Tittet bak i varerommet og kom på at badeklærne mine fortsatt hang til tørk hjemme etter helgens bad.
Men søker og scoop befant seg der, og ble raskt og brutalt klargjort for et lite strandsøk.
Ikke lenge etter var søkingen unnagjort. Som tidliger nevnt var det jo ikke mange kvadratmeter å søke over. Resultatet var ikke mye å skrive hjem om, så jeg skriver det heller her, et kronestykke og noen gamle båtnagler.
Fant meg i stedet en stein og parkerte bakenden på den. Ble sittende og bare nyte vårstemningen. Solen som varmet, bølgeskvulp og vakker natur. Bedere blir det ikke spør du meg(akkurat som noen gjør det). Bare la tankene og øynene vandre. Gruble litt over livets mysterier. Lure litt på hvor båtene som passerte kom fra og hvor de skulle. Mimre litt over gamle venner som dro til sjøs en gang, og som man mistet kontakten med. Mimre videre over venner som ikke dro til sjøs, som man også har mistet kontakten med. Hvor ble det av alle sammen? Aner ikke, men minnene om dem reiste jo aldri. Håper dere alle har det bra. Veldig bra.
Man kan jo bli helt sentimental av å sitte slik. Er jo litt godt også da. Selv om tiden går så alt for fort når man sitter slik, tror jeg det er vel annvent tid. Bruke litt tid, av og til, bare til å nyte minnene. Ta frem de vakreste øyeblikkene fra livet ditt, og kjenne litt på dem igjen. Mitt liv er i alle fall for kort til å ikke gjøre det. Vet ikke om det er sånn for deg, men dette er min blogg, så det så.
Gårdsdagens mimrepause var over på et blunk og for meg var det bare å samle sammen kronestykket og noen gamle båtnagler. Før jeg igjen satt i bilen og kjørte tilbake inn i hverdagen.
En hverdag som for meg hadde blitt bittelitt lysere på en time. Ikke fordi den hadde forandret seg, men fordi jeg hadde fått ladet batteriene mine litt.
P3220253

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter