Søndag var været greit og jeg bestemte meg for en rask søkertur. Yngste og eldste av husoldningens yngre garde var bortreist, så jeg spurte den mellomste om han ville være med. Merkelig nok, han svarte ja, og avgårde bar det.

Hadde ikke før intatt søkemodus på den lokale stranda, så så vi en annen familie som var ute i samme ærend. Ikke ofte at man møter andre som er ute å søker en søndags formiddag (ikke andre formiddager heller for den saks skyld), så vi tok oss tid til en hyggelig prat.

Hva som gjør metallsøkeentusiaster til spesielt hyggelige mennesker aner jeg ikke. Får vel bare slå fast, at sånn er det bare. Så hvis du føler at du har lyst til å bli enda hyggeligere enn du allerede er, prøv med litt metallsøking.
Dagen gikk med til litt myntfunn og mere hyggelig prat, før vi takket for oss, og overlot stranden og forhåpentligvis masse fine funn til våre nye venner. Hvis de hyggelige menneskene leser dette: Takk for hyggelig prat, håper dere fant masse og at vi møtes igjen til mer søking.

Mandag og tirsdag gikk med til andre mer eller mindre nyttige gjøremål, inklusive høstens grusomste eventyr, omlegg til vinterdekk.

Onsdag gikk med til utprøving av vintervær og dekk. Selv om jeg var i hatmodus på tirsdag når det gjaldt vinterdekk, var jeg veldig fornøyd med at det var gjordt på onsdag.

Byttetid til vinterdekk varsler også om en annen alvorlig tilstand for oss skattejegere. Kaldere vær og frost i bakken. Når disse tilstandene opptrer har man to valg. Den første muligheten er å legge søkeren på hylla for vinteren. Greit nok hvis man ikke lar søkeapstinenser, vinterdepresjoner og hjertesorg etter ny sesong, gå innpå seg. Eller så kan man velge den andre muligheten. Finne frem den vanntette søkeren og hoppe i sjøen.

Jeg har valgt den andre muligheten de siste årene. Ikke fullt så enkelt som søking på land, krever litt ekstra i forhold til å finne ut hvor i fjorden det ikke er islagt og ikke minst påkledningen. Dette gjør sitt til at turene ikke blir like mange som i sommerhalvåret, men de turene det blir, korter ned vinteren betraktlig. Oslofjorden har også klart vann om vinteren og etter en hel dag i isvann og mange blå grader, sitter søkerminnene lenge i.

Har de siste årene brukt vadebukser og greid meg greit med det, men etter en litt uheldig episode i fjor med en passerende danskebåt og dertil økende bølgehøyde, bestemte jeg meg for å satse på tørrdrakt denne vinteren.
Torsdagen ble brukt til anskaffelse av nevnte drakt og oppsøking av forskjellige strender (i regnvær) langs Oslofjorden for planlegging av vinterens jaktturer.

Forlenget vel livet til en samlet dykkerutstyrsbutikkbetjening denne torsdagen. En god latter forlenger livet heter det jo. Mange gode lattere forlenger det yterligere vil jeg tro. En litt veldig forvirret mann med kroppsfasong som en folkevogn av den gamle bobletypen, som prøver litt for små dykkerdrakter, legger grunnlaget for et langt liv. Fant til slutt et hylster som passet, suplerte med varme hansker og blybelte. Betalte og forlot butikken, mens betjeningen prøvde å komme til seg selv igjen, og de forsikret meg om at jeg var hjertlig velkommen tilbake for å underholde dem når jeg ville.

Så da er jeg klar for en lang vinter i sjøen med masse fine funn. Håper jeg da.