Tuslet ut i cowboyland til en strand jeg har søkt mye på. Mørke skyer midt i solskinnet holdt badegjestene unna, så vi hadde hele området for oss selv. Startet på stedet der jeg vet at badegjestene pleier å slå seg ned. Ikke en lyd. Merkelig. Ny justering av søker. Like stille. Hmm. Kronestykke fra egen beholdning opp av lomma og ned i bakken. Fint signal. Ingen problem med søkeren altså. Prøvde igjen, litt bortenfor. Etter noen minutter til i intens spenning, kom det første signalet. Søppel, men alikevel. Så begynte signalene å komme. Stort sett bare søppel. Etter to timer og nesten tom for søkertid, var jeg den stolte eier av en stor pose med kork og søppel, og hadde økt likviditeten min med kroner to. Da gadd jeg ikke mer. Overdro søppelet til en av kommunens søplekasser, og ruslet mot bilen.

På rusleturen mot bilen gikk jeg forbi et felt med uklipt gress og buskas. Skulle jeg prøve et sveip? Var nok ikke noe å finne der, men det var det jo ikke på de fine stedene heller, så hvorfor ikke. Litt avsatt tid igjen også, så hvorfor ikke like godt kaste dem bort der. Første sveip, ping, mynt. Og sånn fortsatte det. Mynt på nesten hvert sveip. Etter to timer med to mynter, plukket jeg opp tjueni på under en halvtime. Ett lite metallmerke ble det også. Dessverre ikke mere tid i går, men jeg vet hvor jeg skal fortsette søket neste gang. Hvorfor myntene hadde gjemt seg der blir en gåte jeg kan gruble på i grøssne vinterstunder. Har et par teorier, men dem gjemmer jeg til senere.

Kveldens kontorarbeid ble forøvrig utsatt til i dag, for jeg tok en tur over til en søkerkompis for å dele noen søkerhistorier, som nesten var helt sanne.