Rakk aldri å slå avisbudet fredag morgen. Postbudet kom jeg foran, men det hjalp meg lite. Da jeg ankom strandområde, var det rene folkevandringen av sol og badehungrige individer som prøvde å unngå smeltedøden. Skjønte at prosjektet var ganske døfødt, og bestemte meg for å prøve igjen på kvelden. Fikk en fin prat med kommunens hyggligste mann derimot. Full av gode tips om søkersteder, satte jeg kursen hjemover, for å bygge meg opp psykisk og fysisk til kveldens jakt.
Som aldri ble noe av.
Sånn litt utpå forsvant husets yngere garde ut av døra for å aktivisere seg litt. Etter de vanlige, ha det gøy og hver forsiktige, var det tid for en aldri så liten førduskalsøkeseintblund på sofaen. Hadde vel ikke kommet lenger i drømmen enn der jeg skulle grave opp den store skatten, så sto eldstemann i døra. «tryna på sykkern jeg, og slått armen min jeg». Ikke er jeg lege, men etter ett raskt blikk på guttens arm, forsto jeg vi trengte en. Fikk stablet gutten i bilen og kjørte til den lokale legevakta. Etter den vanlige ventinga, kom vi da inn til legen. Utdrag fra samtalen:
-Her kan det være brudd, så vi må få tatt et bilde.
– Betyr det at vi må kjøre til Oslo?
-Neida
– Phu
-Dere må til Lillestøm
-Jippi
Så dro vi til kirurgisk legevakt på Lillestøm, for å sette oss i en ny kø. Vi var nemlig ikke alene om å ha slått oss. Her kunne man spilt inn en ny versjon av Monthy Phytons Silly Walk sketsj. Fikk da tatt bilde etter hvert og ble plassert på et behandlingsrom for å vente på legen. Ny venting sammen med kilovis med gips, behandlingsbenker og en modell av et skjelett. Etter yttligere venting dukket det opp en varm og småstresset lege. Har dere ventet lenge, spurte han. Ikke så lenge som han, svarte jeg, og nikket mot skjelettet. Feil tidspunkt for spøk, forsto jeg på legens ansiktsutrykk. Brudd ble konstantert og arm ble gipset. Hjemme igjen rett før fredag ble lørdag.
Lørdag var oppsatt med andre gjøremål på formiddagen og ettermiddagen tok været seg av.
I dag tidlig derimot, tok regnet seg en pause og avgårde bar det. Hadde lest mer teori om den nye søkeren siden torsdag, og ville gå over det samme stedet igjen. Litt yr i luften, men det fikk jeg leve med. Brukte tid på å fintune søkeren og konsentrasjonen min før jeg satte i gang. Dette måtte bli bra, og det ble det. Fortsatt i innkjøringsfasen med den nye søkeren, så jeg gravde alt som ikke var jernsignal. Dette gjøres for å bli kjent med de forskjellige lydene.
Da regnet kom tilbake for fullt, tre timer senere, hadde jeg samlet inn en stor pose med sølvpapir og korker. Men i tillegg bra med mynt og tre ringer. Ikke noe gull eller verdifulle ringer, men fornøyd allikevel. En del eldre norsk mynt, en arabisk mynt og en svensk tjuefemøre fra 1944.
Ganske tørr og veldig fornøyd med den nye søkeren, satte jeg kursen hjemover.
0 kommentarer