Værmelderdamen fristet i går kveld med at været skulle bli bra i dag, så en aldrig så liten morgenjakt ble satt opp på timeplanen.

Våknet i dag og mistenkte at værmelderdamen kunne ha tatt feil. Været var litt sånn vet ikkehvordandetbliraktig, så for sikkerhets skyld valgte jeg en søker som tåler mye vann. Var nok ikke så dumt, for jeg og regnet møttes sånn ca ved bilen. Men søkes skulle det, og avgårde bar det.

Willie Nelson fikk stå for de musikalske innslagene i dag, mens jeg kostet på langs stadig våtere landeveier. Willie Nelson har evnen til å vekke mye gode minner hos meg, og mens jeg økte styrken på spilleren, økte været styrken på regnet. Vel fremme stod det allerede en bil på parkeringsplassen, og det er det ikke ofte det gjør så tidlig på morgenen, og spesielt ikke i sånt vær. Toppen av et veldig vått telt forklarte jo en del, det var flere som hadde stolt på værvareldamens løfter i går kveld.

Fordelen med regnvær når du søker er at søkeren får litt ekstra dybde og følsomhet når bakken er våt, så jeg valgte å gå over et område jeg har søkt over før i tørt vær. Ikke det mest idiotiske valget for det dukket opp bra med mynter, to sølvringer og et pent sølvkjede.

Så gikk man der da og plukket funn, mens man lot seg imponere av hvordan en familie (som nå hadde våknet) kunne pakke ned et gjennombløtt telt, og komme seg avgårde, så raskt. Regnet akselerte stadig raskere nemlig.

Hadde nok valgt riktig søker i dag, for den var helt vanntett som antatt. Men jeg begynte derimot å lure på om jeg var det, så etter et par timer sa jeg meg fornøyd og satte kursen hjemover igjen, hvor en varm dusj og tørre klær vinket i det fjerne.