Knapp og funderinger

av | mai 11, 2008 | Søkerturer, Søking på land | 0 kommentarer

Traff en gammel bekjent for noen uker siden. Han kjøpte seg for mange år siden gardsbruk, og trives med det. Vi har med ujevne mellomrom de siste årene snakket om et par spennende husmannsplasser i skogen hans, som vi måtte søke litt på. Og så har det blitt med det, snakket altså.

Men ved siste møte ble vi enige om at på formiddagen, søndag 11 Mai var det oppmøte på gården hans for avmarsj til spennende husmannsplass.
Og det var jo i dag. Pakking av sekk og snøring av marsjstøvler gikk unna mens kaffen kokte over. Sjekket en gang til at graveredskap og søkere befant seg i bilen og dro avgårde.
Gården til min venn er lett å finne. Når man kommer dit all bebyggelse slutter kjører man et godt stykke til, før man tar en liten grusvei til venstre, og rister seg innover i skogen ennå noen kilometer. Så det gjorde jeg. Svingte inn på tunet, mens jeg forundret og lettet konstanterte at såvel tenner som støtdempere fremdeles befant seg der de engang var montert. Velkomstkomiteen bestod i dag av geiter, og etter en liten stund også min venn.
Rask avikling av kaffe og litt juging før vi satte kurs innover skogen. Med friskt mot krysset vi bekkefar, fjellskrenter, nedfallstrær, stier og myrer (med innlagt plumping). Restene av en gammel potetkjeller og en grunnmur avslørte at vi var på rett sted. Dette var øde, veldig øde. Tok stadig små stopp i søkinga for å sjekke at jeg ikke oppfanget nærliggende banjomusikk. Bare sånn for sikkerhets skyld altså. Litt funn ble det også, men mest rustent jern og husholdningrettskap.
På vei tilbake fulgte vi et gammelt gjengrodd kjerrevei da vi fant ut at en liten pause og litt søking var det akkurat tid til. Innemellom oppgraving av småspiker fikk jeg plutselig et høyt og lovende signal. Dette var spennende. Rett under bakken lå den, det vi først trodde var en mynt. Ingen mynt, men en gammel knapp viste det seg. Fikk børstet av litt jord, før to par øyne prøvde å tyde den. Har fremdeles ikke klart det siste, men det ser ut som det er et anker og noe annet maritimt. Noen små rester av gullfarge gjør at mistanken går i retning, gammel marineknapp.
Men hva i all verden gjør den der, langt fra havet midt inni en skog. Hvem kan ha mistet den, en gang for veldig lenge siden. Hvor skulle han, hvor kom han fra. Hadde han akkurat besøkt sin kjære, kom han noen gang hjem igjen. Hva slags skip tjenestegjorde han på. Hvilke land , havner og kneiper besøkte han og hvordan så de ut den gang, for lenge lenge siden. Mange spørsmål, ingen svar.Atter en ting som gjør denne hobbien så fasinerene
Vi ble sittende en stund funderende og filosoferende over denne gamle knappen. Undres på hva den som en gang støpte denne knappen hadde sagt hvis vedkommende hadde vist hvor mange funderinger den satte igang , en vakker maidag, noen hundre år senere.
Min venn ble så fasinert at han bestemte seg for å kjøpe metallsøker, og jeg, jeg tok med meg knappen hjem for å legge den i litt olivenolje.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter