Noen og seksti mil hjem igjen ja. Det er et stykke det. Spesielt etter at man har lekt apekatt det meste av dagen. Etter at vi hadde sklidd over noen glatte fjelloverganger, kjent på rygger som protesterte på det meste, telefonert til venner og bekjente som hadde vært litt betenkte før vi dro, tømt en lokal bensinstasjon for bacongrill og cola, forsto vi jo at det ble for langt denne dagen.
Nye historier fra meg om frokosten Harald i all hovedsak hadde gått glipp av, avgjorde det hele. Det må bli overnatting på Skei Hotell på tilbaketur også mente Harald. Ikke meg i mot. Noen timers kjøring ditt også, men tanken på morgendagens frokost fungerte greit som motivasjon.
Først noen mil på snøglatte veier og mørke tunneler før det var tid for ferge igjen. Og den var i perfekt rute i forhold til reiseskjemaet vårt. Hadde knapt nok fått etterfylt litt helt nødvendig vindusspylerveske før vi ble mast om bord. Parkerte bilen på anvist plass og ruslet litt rundt på dekk.
Og da dukket det opp et fantastisk syn. Vi hadde akkurat kommet bort til rekka da vi så det. To store rygger som brøt den ellers rolige vannflata og forsvant igjen i dypet. Hval mente Harald. Spekkhoggere forsatte han med å mene. Og da Harald tross alt er født borte i en fjor i nærheten av der vi befant oss, og jeg ikke hadde noe bedre forslag, godtok jeg det uten noen særlig protester. Og jaggu dukket de opp igjen. Og forsvant igjen. Du tar vel bilder sa Harald. Klart det sa jeg og pilte bort i bilen for å hente kamera. I håp om at de skulle dukke opp en tredje gang.
Noe de ikke gjorde selvfølgelig. Om det var min piling eller om det var noen hvalsnappere i nærheten vites ikke, men borte var de. Irriterende, men et fantastisk syn var det jo i hvert fall.
Av ferga, og inn på det de kalte europavei på skiltene igjen. Ryggen ble ikke noe bedre av det må vite. Men veiene bedret seg og ved nitiden på kvelden så vi lysene fra Skei Hotell. Hyggelig jente i resepsjonen som tok i mot kravene våre om å få tilbake rommene våre fra natta før. Ja, men dem har vi jo ikke fått ryddet ennå, stammet hun. Hvor møkkete kan de bli fra fire timer forrige natt mente jeg, og Harald, snartenkt som han er, la til at det selvfølgelig ikke var noe i veien for et skikkelig prisavslag, grunnet at de ikke hadde ryddet ennå. Jenta var enig og dermed var den saken ute av verden.
Med jordslag i ansiktet og rygger i vinkel, fristet det skikkelig med en varm dusj. Men før vi gjorde noe som helst på rommene våre var det stor enighet om et par pils, en matbit og litt planlegging av resten av kvelden på hotellet.
Bare sånn at du skal slippe å gjette. Det smakte helt fantastisk. Røkelaks og brun drikke med skum på passet helt fortreffelig godt denne kvelden.
Rask planlegging ble gjennomført innemellom matbiter og drikke. En varm dusj, en halvtimes strekk av ryggen, reine klær og felles oppmøte i baren en time senere.
Kvelden gikk ikke helt etter planen. Første del, den med varm dusj, fikk jeg til. Del to gikk ikke så bra. Det vil si strekk av rygg fungerte, det med en halvtime skar seg. Og med den resten av planen.
Måtte bare slå fast det da jeg våknet morgenen etter. Ringte over til Haralds rom. Om han hadde savnet meg i baren kvelden før? Påstod at han ikke hadde det, men det var nok store sjanser for at baren hadde savnet oss begge.
Savne oss skulle i hvert fall ikke frokostbuffen gjøre, og en snau halvtime etter hadde vi funnet bordet vårt i spisesalen. Et par gode råd vil jeg her dele med dere.
Sørg for et bord nærme buffeen i gangavstand fra toalettet og beregn deg god tid. Start forsiktig, altså ikke med fire speilegg masse bacon og stekte pølser i første runder. Hent i stedet ett speilegg, litt bacon og stekte pølser fire ganger inne mellom små porsjoner laks, roastbiff, diverse oster og alt det andre bordet frister med. Og ikke minst: Det er ingen skam å ta røyk og kaffepauser.
Allting har jo sin ende dessverre, også denne frokosten. Til slutt måtte vi bare gi oss og ved tolvtiden trillet vi ut i bilen, bokstavelig talt. Med lettere magesmerter og ubehaglig småraping satte vi kursen mot neste fergeleie og etter bare ett par dobesøk senere nådde vi ditt, hvor ferga tok oss trygt over.
Så bar det oppover fjellsiden for å komme oss over til østlandet igjen. En liten avstikker for å beundre Borgund stavkirke i all sin vinterprakt ble en nedtur. Den hadde de nemlig pakket inn for vinteren.
Hemsedalsfjellet på den annen side hadde de pakket ut igjen. Så da tok vi til høyre der og freste oss opp på Hemsedalsfjellet. Hvorfor heter det Hemsedalsfjellet forresten? Så ikke en eneste dal der oppe jeg. Men en fin tur var det i snøføyka.
Hemsedal derimot er en dal som vi fortsatt var veldig mette i mavene våre da vi ankom. Så mat var ikke påkrevd. Bare litt snax og mineralvann for blodsukkeret må vite. Og midt i mellom snaxinnkjøp og skidresser i fancy farger, traff jeg jaggu på en gammel bekjent som jeg må tro det er sikkert femten år siden jeg traff sist. Og med gjensynsgleden intakt ble avreisen noe forsinket.
Hjem kom vi da til slutt. Sent utpå kvelden lastet Harald en sliten kollega og masse metallsøkerutstyr ut av bilen sin og gjennomførte de siste kilometerne hjem til seg selv på en mesterlig måte.
Tusen takk Harald for en flott tur, som jeg gjerne gjentar når som helst
Flinke var dere! Flott historie.
Bra historie!
Hei!
Har nu bestemt meg for å bynne med metallsøking, men fortsatt mangel på kunnskap om hvilket utstyr en skal velge for å klare å unngå å gå lei i jungelen av muligheter.
Er kjøp av XPDEUS med Garret Pro Pointer finsøker nødvendig for å nødvendigvis være i nærhet av å finne mynter og andre verdisaker? Denne har heller ikke veiledning på norsk så en bør bære belært i engelsk.
En pris opp mot kr.15.000,- tilsammen med nødlader/bæreveske/Billader på kjøp av nevnte søker er høy pris for å starte med denne hobbyen.
Hører gjerne fra noen med kjennskap til utstyr og i søk.