Vestover med metallsøker første del

av | jan 22, 2012 | Funn, Søkeoppdrag, Søkerturer | 5 kommentarer

Det var en gang en kommune helt ut i havgapet mot vest fikk et problem. Vinterstormene hadde nemlig vært i sving og lagt mulighetene til rette for ras. Og  dette raset utnyttet muligheten til det fulle og tok like godt med seg en del av veien ut i havet.

Og vei må man ha må vite. Fylle opp rasområdet var ikke noe alternativ så det ble bestemt at veien måtte legges noen meter lengre inn. Så langt, greit nok. Helt til noen kom på at denne delen av kysten vår var gjenstand for mye utbygging av bunkersanlegg i perioden 1940 til 1945, så muligheten for etterlatenskaper med mye smell i, var en fare som absolutt var til stede. Kontakt ble opprettet mellom kommunen og forsvaret, sistnevnte anbefalte en runde med metallsøker.

Og dermed havnet hele problemstillingen i min mailbox. Kunne jeg være behjelpelig, og det hastet. Klart jeg kunne. Tok kontakt med min gode venn Harald  og lurte på om han kunne tenke seg å bli med. Dette kunne han veldig tenke seg, og avtalen med kommunen ble til at vi skulle være der lørdag klokken 10.

Mulige eksplosiver fra annen verdenskrig tuller man ikke med. La det være sagt med en gang. Men dette var et oppdrag  arrangert av det offentlige som skulle være tilstede, og betingelsene var om at ved den minste mistanke om eksplosiver skulle arbeidet stoppes. Dette i kombinasjon med det beste søkerutstyret fra Eskeland Electronics og mange års erfaring med metallsøker valgte vi å si ja. Men ellers: Driv aldri med denne typen søking.

På denne årstiden fantes det noen små hindringer som måtte tas hensyn til. Stengte fjelloverganger og dårlig vær mellom oss og søkerstedet for eksempel.  Men som tidligere tilhengere av Lord Baden Powel er vi jo beredt på det meste og pakket deretter. Avreise ble satt til fredag ved to tiden.

Nå er det slik at Haralds tidsregning ikke alltid synkroniserer med andres tidsregning, så av erfaring visste jeg at ved totiden i praksis krevde at jeg burde være klar ved firetiden. Innstilte meg på det. Men denne gangen hadde Harald tatt oppgaven veldig alvorlig og overasket med å stå på døra mi allerede klokka kvart over tre. Kjempebra det, og halv fire rullet vi nordvestover mens vi sjekket vær og føremeldinger på medbragt Ipad.

Stryn fjellet stoppet seg selv. Siste kolonne vestover var kvart over fem, og selv vi skjønte at det kunne vi umulig rekke der vi ved firetiden satt i kø på vei ut av Oslo. Det måtte bli Hemsedals eller Filefjell. Uavhengig av det valget måtte vi først nå Hønefoss. Noe som i seg selv virket nesten uoverkommelig i den stillestående køen vi var en del av.

Kø ut av Oslo

Planen var å fylle opp både bil og magesekker med drivstoff på Hønefoss, men køen gjorde at vi måtte ta en ørliten nødpølsestopp før vi kom til Sandvika. Svingte ut av køen, spiste nødpølse (og tanket opp bilen) og svingte inn i køen igjen. Ikke langt unna plassen vi svingte ut fra.

Allting har en ende, også denne køen selv om vi var litt i tvil en stund, så altfor lenge etter passerte vi Hønefoss. Nødpølsene satt enda, så planlagt spising der ble utsatt. Ny sjekk av veimeldinger, gjorde Filefjell til det sikreste alternativet. Dermed tok vi oss i kast med de såpeglatte veiene mot Fagernes.

Fagernes er Fagernes. Lokale racerbilførere som skulle vise hverandre hvor glatt det var, og ellers folketomme gater. Vi fikk i alle fall hamstra batterier og proviant der før det var tiden for å starte oppstigningen mot Filefjell. Veldig glatt og passe bratt selvfølgelig, men fritt for polske trailere på tvers, så opp kom vi. Og over. Mye snøfokk og vurderinger om å melde seg inn i blindeforbundet senere, så vi endelig skiltet med Sogn og Fjordane på.

Over Filefjellet

Endelig over

Haralds forsikringer om at det var snart snøfritt mens vi sklei nedover på vestlandssia stemte dårlig. Skliende forbi avkjøringen til Borgund stavkirke ble vi enige om at den kunne vi heller beundre på turen tilbake.

Snøfritt på Vestlandet du liksom

Ferga fra Lærdal skulle gå regelmessig hele døgnet. Klokkene våre var akkurat regelmessige da vi sklei inn på kaia, så det kunne jo ikke passet noe særlig bedre. Etter å ha forklart oss at de nektet å tro at jeg var Haralds sønn, og dermed kvalifiserte til barnebillett, kastet mannskapet loss og satte oss trygt over fjorden.

Ingen taxfree ombord, så vi brukte overfartstiden på litt hvile og sjekk av ledige hotellrom. Hviletiden gikk dårlig som hviletid, men Skei Hotell lovte oss ledige rom og ønsket oss velkommen.

Hviletid gikk dårlig som hviletid

Skei Hotell ble det. Med noen glatte og snøfylte veier (som Harald påstod at ikke var det) senere la vi til ved Skei Hotell ved halv to tiden om natten. Høy partystemning der da vi ankom. Den eneste vi faktisk ikke fant var resepsjonisten. Til gjengjeld fikk vi tid til å knytte nye bekjentskaper med bygdas halvfulle befolkning. Akkurat det vi savnet etter en lang dag. Vi fikk for eksempel vite at ferga vi skulle ta videre neste morgen også gikk veldig regelmessig, faktisk nesten hver eneste uke.

Kjente en befriende følelse da endelig resepsjonisten dukket opp, og da han i tillegg kunne tilby oss hvert vårt røykerom var det rene julaften.

Rommene var små. Noe vi ikke brydde oss noe særlig om. Satte vekkerklokka på kvart på seks, stupte i puta og fikk ikke sove. Typisk nok. Heldigvis var søvnproblemene av forbigående art og utpå sen natt, veldig tidlig morgen, gled jeg inn i drømmeland. Husker ikke helt hva jeg drømte om, men det kan nok ha vært noe med spennende søking og høye smell i.

Hvordan det gikk med selve søkinga…

Vel jeg skriver jo dette i ettertid, så jeg kan jo avsløre at det gikk helsemessig ganske bra. Hva vi fant, og hvordan, derimot får bli neste historie..

5 Kommentarer

  1. Mikkel Sibe

    har lest gjennom denne Per og jeg synes den er bra.

  2. Per Kristian Bjor

    Og her satt jeg misunnelig igjen…….ble observeing av relativt uerfarne skøyteløpere på meg. Neste gang er det MIN tur. Flinke gutter. PK

  3. Terje W. Olsen

    Hei Per!

    Godt å se at du har tatt pennen fatt igjen. Gleder meg til neste innlegg…

    TWO

  4. Per S

    Takk til dere alle. Del to er lagt ut

  5. Harald K

    Jeg er fortsatt sikker på at vi ikke så noe snø etter filefjell, men men.
    Håper de skal bygge flere veger der borte snart. Savner frokosten på Skei hotell. Nam!
    Harald

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter