Lørdag var det klart for fellestur med Norges Metallsøkerforening. Og det er noe man alltid virkelig gleder seg til. Masse hyggelige og kunnskapsrike mennesker. Sosialt samvær og sjanse for fine funn. Vel, kan det bli bedre? Ikke i min bok. Når i tillegg søkerområdet er jorder hvor det var militærleir på sytten og attenhundretallet, ja da er det grunnlag for å glede seg.
Utstyret var ferdig pakket allerede fredags kveld, så da PK plukket meg opp ved nitiden lørdags morgen sto jeg klar, nydusjet og påført mine peneste søkerklær. Store jorder med mye gåing og fare for mye sølvmynter gjorde at valget av metallsøker falt på min XP Deus denne dagen.
En drøy times kjøring, som inkluderte en nødvendig provianteringsstopp på en lokal bensinstasjon, så var vi der. Og alene var vi ikke. En flott gjeng dyktige metallsøkere var allerede på plass og stadig noen dukket opp mens vi klargjorde utstyret og hilste på nye og gamle venner. Alt i alt var det vel ca tjue mennesker, med dobbelt så mange håpefulle øyne, som entret jordene.
The heat was on. Valgets kvaler. Skulle jeg prøve jordene opp til venstre eller de rett frem. Hvor var sjansene størst mon tro. Prøver de opp til venstre, og sammen med en del andre som hadde gjort det samme valget satte jeg kursen.
Feil valg.
Da vi møttes til skrytelunsj noen timer senere måtte jeg stå med misunnelse i blikket, og beundre flere flotte sølvskillinger fra sytten og attenhundretallet. Og de var gjort av de som valgte jordene rett frem. Selv hadde jeg fylt funnlomma mi med et par ganske uinteressante ettøringer, noen muskettkuler og mange patroner fra nyere tid.
Men lunsjen var fin. Gode jakthistorier florerte. Hyggelig samvær florete også. Stadig flere kom inn fra jordene med morsomme funn. Beundrende kommentarer blandet seg med tunge skyer og smatting fra inntak av matpakker og kaffetermoser.
Men, man kunne jo ikke sitte der og smatte bort hele dagen. En etter en forsvant vi utover jordene igjen. De fleste med sølv i blikket. Ikke minst var mitt blikk fylt av det.
Valgte rett frem denne gangen. Og det tok ikke lang tid før den første knappen dukket opp. Så kom det første interessante myntsignalet. Ikke så veldig spennende, men en skilling fra 1771, og var fornøyd med den.
Og imens gikk dagen. Begynte å kjenne at ryggen var fornøyd, og startet turen over mot der PK befant seg for å høre hvor langt han hadde kommet. Lot metalldetektoren min leke inne blandt kornstubben, mens jeg beveget meg i PK sin retning.
Og så pep det.
Et nydelig sølvsignal var det. Endelig. Finlokaliserte stedet. Tok et forsiktig spadetak og blottla det øverste jordlaget. Og der var den. Løftet forsiktig opp en nydelig liten sølvmynt. Vidunderlig følelse. Hva kunne det være tro? Tørket forsiktig av litt jord. Noen bokstaver begynte å komme til syne.
Men det var noe rart med denne mynten. Så ikke ut som noen skilling fra sytten- attenhundretallet. Virket liksom så mye eldre.
Observerte Trygve og Asgeir i ivrig diskusjon om et eller annet et lite stykke unna. Puttet mynten forsiktig i en liten funnpose og skyndte meg over til dem. Disse gutta har både mer peiling, og ikke minst bedre syn enn meg. Rakte posen over til Trygve og han skiftet litt ansiktsfarge i det han bekreftet mistanken min. Det er jo en deilig middelaldermynt, utbrøt han.
Og det var det. Kong Edward den første av England var det. Konge fra 1272 til 1307. Å du hellige metallsøker. Dette funnet kvalifiserte virkelig til The dance, men dessverre tillot ikke ryggen min det. Men det var ikke nødvendig heller. Hendene mine skalv sin egen dans da Trygve rakte mynten tilbake til meg og folket strømmet til for å beundre og gratulere. Virkelig gøy var det.
Ble ikke noe særlig mere funn på meg denne dagen. Fikk liksom ikke mer kontakt med konsentrasjonen min. Men for en dag det hadde vært. Stor takk til alle som var der for at dere var med å gjøre denne dagen så spesiell. Dere er virkelig en fantastisk gjeng.
Og bare for ordens skyld. Dette funnet er selvfølgelig innrapportert til arkeologiske myndigheter, og det er avtalt tid for innlevering
Edward I
Baksiden
Trygve summerer opp dagen
veel. Grattis nok en gang. Du er i støtet om dagen skjønner jeg. Og selvfølgelig er mynten innrapportert. Seriøse metallsøkere stjeler ikke kulturhistorien fra egne barn. Heia Per. Morsomt funn…
pokker , nå har du blitt metallsökerhelt også i Finland. Beklager, helt min feil. 😀
Tuller littegrann. Men det var hygglig og se deg og gratulerer hjerteligste. (perkele, neste gang gratulerer du meg. Hah haha hah. ) Ha det fint.
Hilsen Reijo.
Gratulerer med flott funn! Jeg har hørt at mange flotte mynter ble funnet på denne turen, men ingen eldre enn 1695, så dette funnet er jo utklassing så det holder:) Synd at det skal bli golfbane av området før det er skikkelig gjennomsøkt. Fikk du tatt noen video på denne turen? Hadde vært kult om du tok opp «konkurransen» med DiggingNorway på videofronten! Når det gjelder funnfrekvensen har du i hvert fall ikke problem med å konkurrere.
Takk for gratulasjoner. Reijo: Ja det var morro å se på finske forum og jeg håper virkelig at jeg får muligheten til å gratulere deg med mange fine funn fremover 🙂 Severin: Ni fimet ikke på denne turen. Video er under arbeid, men å konkurere med Digging Norways videoer blir nok vanskelig. De er jo helt exellente.
Gratulerer, Per. Nå kan du vel stappe søkeren i skapet. Synes du har funnet nok jeg nå. Så det så.
Takk for det PK. Må vel rekke litt til vel, før vinteren legger sin klamme hånd over oss
Hei Per så hyggelig å se ditt flotte funn igjen !
Den mynten var bare så rå.
Jeg bare gleder meg vilt over å få lov til å se andres funn, og ikke minst også reaksjonene til finneren, for en opplevelse og se di reaksjonene ho-ho..!
Det må være gøy.
Den longcrossen din var dagens stOre, den strakk strikken langt fra tidsramma til di andre funna. Nettopp det uventa funnet. Det er slikt som skaper innspirasjon til gå på med krum hals og drømme om hele tida hva venter bak neste sving.Kan det være en ditt eller kanskje finner jeg en datt. Tenk om jeg kunne finne en sånn mynt som Per fant…hehe det hadde ikke gjort meg noe som helst, neida på ingen måte, det skal bare så mye til, men plutselig så er det noe annet som dukker opp å setter fantasien i sving.. blipp-blopp boblerock … så er vi igang igjen…
Men helt seriøst Pers myntfunn setter griller i hodene på forskerne der oppe på myntkabinettet. Nå fikk di noe mere å tenke på, og en enda større innsikt i historiebilde.
Jeg synes det må være flott att Pers funn skal kunne bidra til en større forståelse av pengebruken i Norge under middelalderen.
Så hurra for Per og metallsøkærn !
Gratulerer Per.
Fikk anledning til å se myntfunnet dit på Torsdag,
den var bare helt super.
Takk Trygve og Arild. Fantastisk hobby, ikke sant.
fantastisk hobby ja … merkelig hvor jeg skriver over her at jeg ville finne en sånn mynt,.. så går det 3 uker og så var det gjort. litt bøyd og fillete men pytt med det da, mynten er helt leselig. Myntkabinettet får mere å studere på.
Så gøy Trygve og myntkabinettet gleder seg. Gratulerer så masse. Per S