Det er en ting dager har felles for tiden, synes nå jeg i hvert fall. De flyr av gårde. Har følelsen av at jeg ikke gjør stort annet enn å legge meg om kvelden mens jeg tenker, jaja der forsvant enda en dag jeg ikke får igjen. Og noen følelser av øyeblikk senere gjør jeg det samme igjen.

Fikk meg en liten tur ut på onsdag. En gammel kompis som jeg ikke har pratet med på lenge tok kontakt. Lurte på en sånn «long time no see» prat, og det er jo alltid hyggelig. Han er en aktiv og dyktig hundetrener så vi fant ut at hvorfor ikke kombinere hundetrening, metallsøking og long time no see prat. Så det gjorde vi. Ble nok mest av long time no see delen, noe funnveska mi fikk lide under, men noen småmynter ble det. Takk for en flott tur Jimmy.

Torsdag kveld ringte Digging Norway. Bak navnet Digging Norway gjemmer det seg en ung fremadstormende metallsøker fra Bærumskanten. Maken til ivrig metalldetektorist skal du søke lenge etter. Har ikke holdt på så lenge, men gir oss som har holdt på noen år gode minner fra den gangen vi var ferske selv, og hvordan vi kunne glede oss over å finne en ganske ordinær mynt.

I tillegg til metallsøkeren sin drar Digging Norway alltid rundt på et lite videokamera. Han dokumenterer alle turene sine med det og deler dem så med verden gjennom sin kanal på youtube. Jeg har hatt mange fine stunder med de filmene, men har dessverre bare hatt gleden av å møte Digging Norway en gang før live, på en klubbtur med Norges Metallsøkerforening. Og ved sånne anledninger er det jo så mange man skal dele ord med.

Nå ringte han. Hadde kjøpt seg vannsøkerutstyr for en stund siden og var litt lei seg over at han ikke fikk noe skikkelig sving på det. Kunne han ta seg en tur, titte litt på Metallsøkerpostens lokaler og lære noen triks? De to første spørsmålene kunne jeg svare et (to) rungende ja på. Den siste delen var jeg litt mer usikker om jeg hadde noe å tilføre på, men vi kunne jo i hvert fall dele litt erfaringer.

Fredag morgen sto stuntfilmer Digging Norway og kameraet hans i døra til Metallsøkerpostens lokaler. Linsa var rettet mot meg. Her gikk det unna og film skulle lages. Ikke akkurat forberedt og i et fryktelig tempo svarte jeg så godt jeg kunne, på et slags engelsk, mens jeg prøvde å være guide rundt i lokalene.

Tid til litt forbedring av vannscoopet hans ble det også, før det var klart for en liten tur ut for litt vannsøking. Bilen min ble lastet opp med våtdrakter,vadebukser,vannsøkerutstyr, Digging Norway og kameraet hans.

Tok for oss et vann ikke langt unna. Alle de før nevnte ingrediensene ble nå flyttet fra bilen og ned til stranda. Jeg kunne nå sagt at jeg smatt på meg vadebuksa og stupte ut i, men det ville være å overdrive en smule. Så jeg sier heller at etter litt strev med påkledningen var vi begge i vannet etter en stund.

Første signalet mitt kom med en gang. Et kronestykke viste det seg, og det var bare det første. La merke til at Digging Norway slet fælt med et signal, så jeg fordelte tiden min på litt egen leting og litt deling av erfaringer med han. Og han fikk opp kronestykket sitt han også.

Ikke lange søket vi hadde tid til, så første pause kom fort. Viktig det. Pauser altså.  Digging Norway hadde tatt med seg et par wienerbrød som han villig delte med meg i bytte med litt tips og triks. Usedvanelig lurt trekk, for det var usedvanlige gode wienerbrød. Ikke lett å holde på yrkeshemmeligheter da.

Mens vi satt der å delte erfaringer og ferskt bakverk fikk vi besøk. En ung herre dukket opp med familien sin, og et radiostyrt sjøfly. Sjøflyet vakte bekymring hos oss. Spesielt da eieren nevnte at han aldri hadde prøvd et slikt før. Heldigvis så vi at han ikke fikk startet det, og i håp om at det ville fortsette, hoppet vi i vannet igjen.

Det var rett før dagens ringsignal nådde øregangene mine. Og det gjorde godt. Ikke gull dessverre, men en søt liten sølvring gjorde nytten. Deilig lyd det sølvsignalet. Lyden som ikke var fullt så deilig var den fra sjøflyet som nå hadde omsider startet. Kjentes litt betenkelig ut å oppholde seg i samme innsjø. Heldigvis takset eieren forsiktig ut mellom oss, før han øket turtallet. Flyet akselererte raskt utover mot større dyp, før motoren så stoppet og flyet ble liggende der ute å flyte. Helt for seg selv.

Vi fortsatte med vårt. Om erfaringsutvekslingene med Digging Norway hadde hjulpet er jeg ikke sikker på, men i samme øyeblikk som en uheldig flygeraspirant og nå svømmer, nådde flyet sitt, fant søkerkollegaen min sin første sølvring under vann. Og han var på igen måte misfornøyd med det.

Ikke lange tiden vi hadde denne dagen, men noen funn ble det jo. Ikke lenge etter en våt og kald flyeier hadde samlet familien og fly, tatt farvel med oss, mens han nevnte at han hadde noe usnakket med en butikkselger, avsluttet vi jakten vi også.

Atter en fin søkerdag var over. Takk for den Digging Norway. Du er en bra mann.

Og til dere andre som sikkert også er bra. Sjekk gjerne ut videoen også

Dagens funn