Metallsøker på tur med pressen

av | jun 10, 2010 | Funn, Media, Søkerturer, Søking på land | 2 kommentarer

Jeg metallsøker og jeg prøver å skrive. Jeg elsker å være ute med metallsøkeren min, og jeg liker å skrive litt om det. Blir litt i overkant mye av og til. Lett å gå litt lei da dessverre. Det vil si, søkinga klarer jeg ikke å gå lei, men skrivesperra gjør seg litt gjellende nå og da. Har blitt noen søker turer siden sist, men lite rapporter til dere. Jobber jo litt med et filmprosjekt om metallsøking også, og det tar jo en del tid.

Men det er jo ikke bare jeg som skriver. Like før jul fikk jeg en henvendelse fra lokalavisa. En hyggelig journalist fortalte at de hadde lest i Metallsøkerposten og lurte på om de ikke kunne få lage en reportasje. Nå er det sånn da at jeg synes det er klart mye mer morsomt å skrive om, enn å bli skrevet om, så jeg kjente veldig at dette var ikke nødvendigvis det artigste jeg kunne være med på. Heldigvis hadde tælan akkurat satt seg så det var jo en god grunn til å svare: Kunne sikkert bli kjempehyggelig det, men det er dessverre utenfor sesong nå. Kan vi prøve igjen til våren da, spurte journalisten. Klart det, svarte jeg med et håp om at hele saken, innen den tid, skulle ha glidd inn i glemselens bok. Må jo finnes masse mer interesante ting en meg å bruke opp spalteplass på

Hadde jo ikke det da. For et par uker siden, dukket telefonen opp som jeg håpet ikke skulle dukke opp. Kunne ikke akkurat skylde på tælan lenger, og den med at jordene var nysådd ble litt tynn. Så avtale ble gjort om å gjøre et forsøk i dag.

Unnskyldningen om at alle jorder var sådd hadde muligens vært litt tynn, men uansett er det kalde fakta. Og det er et problem for oss metallsøkere. Begrenser nemlig utvalget av fine søkesteder kraftig. Hadde ikke akkurat lyst til å vase rundt på strender jeg har søkt over og atter søkt over  de siste ukene for å imponere lokalavisens lesere med sølvpapir i alle varianter.

Nei, her var det bare å bruke de kontaktene man har. Og etter litt telefonering og en del hyggelige samtaler hadde jeg tillatelse til en lovende plen i boks. Plenen hadde tilhørt et gammelt sjenkested en gang for lenge, lenge siden. Så håpet om litt mynt fra attenhundretallet burde jo være til stede.

Så med nygredd skjegg, et lite knippe sommerfugler i magen, og for anledningen ren T-skjorte, satt jeg på kontoret mitt i dag tidlig og ventet på journalisten. Og hun dukket opp på nøyaktig det tidspunktet som vi hadde avtalt hun skulle dukke opp. Hyggelig dame, med imponerende hastighet med kulepenn og notatblokk.

Dette går jo ikke så verst tenkte jeg, mens vi pratet løst og fast rundt metallsøking. Og det var akkurat da hun nevnte at  fotografen forresten var rett rundt hjørne. Sommerfugelknippet i magen kom seg på vingene igjen. Bilder også, stønnet jeg inne i meg selv. Jippi.

Fotografen var hyggelig han, så magepilotene gikk raskt inn for landing igjen. Jeg er jo, når sant skal sies, litt interessert i emnet metallsøking, så når jeg først har noen i nærheten som gidder å høre på at jeg foreleser rundt det temaet, glemmer jeg fort alt annet. Inkludert at jeg opererer som linselus.

Vel, ferdig intervjuet og fotografert var tiden kommet for litt praktisk metallsøking. Satte kursen mot håpets plen, og om litt var vi der. La det nå være noe å finne tenkte jeg, der jeg sto og grunnballanserte søkeren min foran to forventningsfulle representanter fra  den lokale presse.

Ikke mye tid vi hadde igjen av dagens avtalte tid, så jeg var veldig lettet da det første gosignalet dukket opp etter bare et par minutter. En tikrone fra ganske så moderne tid, men vi var i gang. To søppelsignaler før neste mynt dukket opp. Femtiøre fra 1945.

Og så var det klart for et lite halssmykke. Jubel fra alle. Og rett ved siden av dukket det opp en del av et armbånd. Viktig å sjekke at det ikke ligger noe mer i hullet forklarte jeg og førte søkerhodet over hullet. Hvor det selvfølgelig peip igjen og mere armbåndsdeler kom opp til overfalten. Og så gjentok det samme seg, atter en gang. I det samme hullet bodde det forresten en usedvanlig stor mengde mauer som prøve å flytte inn i hanskene mine. Så etter litt fjerning av jord fra smykket, og mye fjerning av mauer fra hansker(og etter hvert fra armene) fikk vi tatt litt bilder av det også, før fotografen måtte videre på nye oppdrag.

Journalisten og meg selv tok en liten søkerunde før vi måtte gi oss vi også, og jaggu dukket det opp en ring også. Muligens  sølv. Rengjøring will show.

Vet i hvert fall at det er nok ikke siste gangen denne plenen får stifte bekjentskap med spaden min.

 Dagen ble fin den. Litt funn og noen erfaringer rikere. Og så gjennstår det bare vente på at artikkelen kommer på trykk.

Kjenner at sommerfuglene trimmer vingflapsene sine alt.

2 Kommentarer

  1. Ole Chr.

    heia heia.
    du må legge ut et scan av artikkelen da (eller maile meg den)
    Den dråpen med stein, er det gull eller. Så veldig fin ut.
    Jammen bra det ikke bare ble aluminiumsringer. (selv om hele follo nå sikkert tror det bare er å plukke gull hehehe)

  2. Per S

    Hei Ole. Var nok ikke gull dessverre, men fin var den uansett.

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter