Er i gang med et par spennende prosjekter for tiden. Ja, de dreier seg om metalløking, og nei, jeg kan ikke fortelle dere om dem. Ikke ennå i hvert fall. Slike prosjekter ta jo en del tid, og mot slutten av forrige uke kjente jeg lengselen etter bare å rusle ut med min kjære metallsøker i en fredlig morgenstund, ga seg veldig til kjenne.

Fredags kveld toppet det seg. Trengte veldig disse stille timene nå. Tok en sjefsavgjørelse. I morgen blir det ensomme timer med metallsøking. Rusle en strand. Ikke vesentlig om det blir, eller ikke blir funn. Godt å få tatt den avgjørelsen. Så lettere til sinns, slo jeg meg til i sofaen med Forrest Gump på televisjonen og en akkurat passe stekt biff på tallerkenen.

Liker den filmen. Liker måten han gjør verden til et enkelt sted å være. Av og til kunne det vært ønskelig å kunne se det hele sånn. Og som metallsøker har jeg også veldig sans for Forrest Gumps slagord, Life is like a box of chocolate, you never know what you get. Er jo veldig enkelt å bytte ut ordet life med metal detecting. Prøv selv, og se hvor riktig det blir.

Lørdag morgen, og våknet tidlig, til et vær jeg kunne nyte lenge. Litt morgenguffent, men værmelderdamen ga håp om shortsvær. Tok sjansen på at hun hadde rett og fant frem min. Shorts altså, ikke værdame. Innerst i skapet lå den og jaggu hadde den krympet litt denne vinteren også. Ikke nok til å slippe unna, så minutter senere beundret jeg to likbleke legger som stakk ut nederst i et par litt trange shorts.

Fort gjort å ferdigbeundre et slikt syn. Og morgenen var jo lovet bort til et badeområde i øst. Skiftet til liten coil på metalldetektoren og heiv meg i bilen. Her skulle morgenstund nytes i fulle drag.

Og nøt den gjorde vi. Ikke et menneske å se. Uklipt, vått gress ga en deilig sommerfølelse mot vinterbleke legger. I hvert fall til skoene ble fyllt med vann. Hvilken deilig årstid vi er på vei inn i. Rusle rundt nede ved vannet, la tanker og blikk bare flyte utover den flotte utsikten. Trekke inn duften av sommer mens solen varmer opp en frossen vinterskrott. Ikke noe stress, ikke noe mas, ikke noen forpliktelser.

De er så verdifulle disse timene.

Min kjære metallsøker koste seg også. Gjorde ikke verre ugang enn å skremme opp en forvirret humle i ny og ne. Ellers lekte den bare i gresset. Peip litt når den passerte over en mynt. Ventet stille mens jeg gravde den opp. Nøt solen den også.

Ikke mange funn denne dagen. En liten neve mynter og et lite anheng i sølv. Men det betød så lite denne dagen. Det som betød noe var freden, stillheten, naturen og vissheten om at

Sommeren er på vei