Treg snøsmelting og mye mas har gitt lite tid til metallsøking de siste dagene. Og det bærer nok min mentale sinnstilstand noe preg av. Kort lunte og høy grad av oppfarenhet er jo ikke hyggelig for noen. Men en ting skal jeg ha. Jeg gjør det jeg kan for å finne løsninger.

Så, i går kveld tok jeg ansvar og bestemte meg for å tilbringe lunsjpausen min ved fjorden i dag. Forrige tur dukket jeg jo opp ved høyvann og mistet mye søketerreng på det. Internetten ble derfor sjekket og ga meg beskjed om at dagens lunsj var best å innta ved ti tiden mens tidevannet var på sitt laveste. Det vil si, det beste er jo å starte et par timer før, for så å følge tidevannet ut. Men grunnet kombinasjonen, ikke alt for mye lunsjtid og kræsj med dagens frokost, ble dagens lunsjpause satt til klokka ti. Lavvann og alt i orden.

Raskt innom den lokale Statoilsjappa for å utnytte kaffeavtalen min maksimalt, og samtidig handle inn en pose lunsjboller, type rosin, før ferden fortsatte ned mot fjorden. Veldig gode de bollene der. Ble faktisk sittende og fundere litt på boller å sånn, mens fjorden nærmet seg.

 Har rosinboller forandret seg de siste årene mon tro. Mener å minnes fra tidlige barndom at disse bollene hadde en lei tendens til å sette seg fryktelig fast oppe i ganen. Husker de festet som sement oppi der, og gjorde sitt for hindre siste rest av luft å finne veien ned til lungene, der jeg fløy etter morra mi, i et håp om å rekke neste T-bane fra Bøler.  Dette var nemmelig før banen kom til Bogerud, hvor jeg var bosatt en periode i mine kortbukseår.

Eller kan det være jeg som har fått redusert klisterevne i ganen de siste førti år?

Samme kunne det være, for nå nærmet fjorden seg raskt. Mangel på tid gjorde at jeg måtte velge et nærliggende søkested. Denne stranden er mye besøkt av  metallsøkerkollegaer, så håp om funn var ikke store. Men i dag dreide det hele seg om mentalt vedlikehold, så det spilte faktisk liten rolle.

Fortsatt en del snøbaksing ned til sanden, men så var vi klare, metallsøkeren min og jeg. Gikk jo som jeg trodde, lite funn. Overskyet vær gjorde det hele til en litt kjølig affære.  Det bidro vel ikke noe særlig til videre snøsmelting heller. Men hva gjorde vel det.  Var nydelig bare å rusle rundt på en tom strand og sjekke signalene som kom fra metallsøkeren.

Har sett litt på Robinson, og undret meg  over hva deltakerne har valgt å ta med seg som eneste personlige ting. Tror jaggu jeg hadde valgt metallsøker jeg gitt. Selv om jeg ikke fant så mye i dag, ble det litt fiskeutstyr. En krok med litt sene, en sluklås og en pilk, søkke eller hva nå det kalles. Nyttige ting hvis man har havnet på en øde øy. Fikk også økt samlinga mi av brusboksringer med et par nye eksemplarer i dag.

Hva med agn da, spør sikkert du. Ingen problem, svarer jeg. Og viser deg på en hele pose med rosinboller fra Statoil.

 Og når vi først snakker om dem.  Etter en fin liten jakt, med dog  noe liten funnrate, ble bollene funnet frem. Satte meg på en passende stein, tygde boller, drakk kaffe og bare nøt freden alt jeg kunne. Ble sittende å se på en lastebåt som sakte gled inn fjorden. Ble sittende å lytte når bølgene fra den traff stranden.

 Og ellers bare stillhet, tanker og drømmer.

Finnes det noe bedre medisin mot en stressende hverdag?

Sikkert, men jeg sliter med å komme på hvilken det kan være.

 Skulle jeg mot formodning dukke opp som helseminister noen gang, skal jeg sannelig bestemme at metallsøker kan skrives ut  på blå resept …..