Foreningstur

av | okt 22, 2009 | Søkerturer, Søking på land | 9 kommentarer

Denne helgen var det duket for felles søkertur med Norges Metallsøkerforening. Dette skulle gå av stabelen på den gården som noen av oss hadde sjekket ut forrige helg, der hvor hunden Kasper bor (hunden som gjorde sitt på føttene til Per Kristian). Tillatelser var i orden og alle gledet seg mer og mer, jo nærmere helgen vi kom.

Var oppe i god tid lørdags morgen. Matpakke ble smurt, stor kanne med kaffe ble fyllt, gradestokk ble sjekket og mer varmt tøy ble funnet frem. Oppmøte var satt til klokka ti, og noen minutter før det rullet jeg og bilen inn på parkeringsplassen. Allerede en god del medlemmer var allerede der, og stadig flere ankom . Ikke bare medlemmer forresten, for plutselig sto Kasper der også. Per Kristian fikk umidelbart nervøse rykninger i ansiktet. Nervøsiteten spredde seg raskt i menneskemengden, og stadig flere gikk for å finne frem gummistøvler, under påskudd om at jordene så fortsatt litt våte ut etter fredagens nedbør. Men Kasper hadde ingen skumle planer denne dagen. Kort orientering om dagens program og regler, før alt og  alle tøyt utover jaktmarkene.

Stort spennende område fyllt  med bortimot tredve ivrige metallsøkerentusiaster burde normalt sørge for mange fine funn. Men dette startet tregt for mitt vedkommende. En del jernskrot og en knapp var det jeg møtte til lunsj med. Og matpakka selvfølgelig.  Hadde de andre funnet noe spennende tro? Nei, de fleste hadde ikke det. Ett par fine funn var det jo, men de fleste hadde ometrent like mye som meg å vise frem. En del spennende matpakker var det dog. Og veldig hyggelig var det. Folk koste seg i solveggen mens de jugde om det meste, og ikke minst om alt de kom til å finne etter maten.

Så var vi gang igjen. Jeg skiftet  jorde, uten at det hjalp stort. Føyde meg inn i rekken av mennesker som funderte på hvorfor det måtte være sånn. Jeg gikk  og jeg gikk, mens jeg grublet og grublet. Men, nei dette var  ikke den store dagen. Fant en 17 Mai medalje fra 1909 og en femøre fra 1922  så litt ble det jo, men hadde vel  håpet på litt mere funn. Må inrømme det. Avsluttet dagen med prating og gjennomgang av hva alle hadde funnet. Ett  par funn virket  spennende så der ble gps posisjonen tatt og funnet vil bli overlatt arkeologene for nærmere sjekk. Ellers gikk det mest i knapper, småmynt og det meste annet av ting som normalt dukker opp på en bondegård. Men kjempehyggeligt var det. Fantastiske mennesker stappfulle av kunnskap, kombinert med deilig vær og metallsøking måtte jo bli bra.

Var litt i tvil om jeg skulle ta turen på søndag også.

Søndag og ikke snø å spore, feide jo tvilen til side. Smøring av matpakke og fylling av termos gikk fort unna. Hadde ikke noe valg der, var litt sent ute nemlig.  Sønnen på gården hadde vist interesse dagen før, så jeg slang en ekstra søker i bilen og putret avgårde. Min ivrige og flinke bloggkomentator Ole, hadde også lovet at han skulle komme, så helt alene kom jeg ikke til å bli.

Klart lettere å finne ledig parkeringsplass denne dagen. I det jeg svingte inn på plassen, på slaget ti, var det kun en bil der. Og det var Ole. Bilen het ikke Ole da, eieren heter det. Her blir det god plass å søke på, tenkte jeg, men like etterpå ankom Per Kristian og Martin. Arnt Martin fra gården dukket også opp, så etter et lynkurs i bruk av metallsøker, var vi fem som entret jordene.

Hadde ikke slått seg til noe særlig med nye funn i løpet av natten. I hvertfall ikke som ønsket å bli funnet av oss. Dagens pålagte knappefunn var mitt første funn denne morgenen. Tett fulgt av ettøren fra , Kong Oscar myntkaster, sin tid.  Og det var vel omentrent det jeg fant før klokken slo lunsj. Vinden fra lørdag hadde reist for å plage noen andre, så vi slo oss til midt på jordet, med kaffe, matpakker og Per Kristians melkerull. Fint å bare sitte der og la tåkepraten rulle.

Var vel  midt i en brødskive med saltpølse, da jeg oppdaget at tre ivrige metallsøkerentusiaster til hadde dukket opp. Litt mer prat og matpakkespising før vi var åtte som fortsatte søkingen.

Ikke de store jubelutbruddene etter lunsj heller. På meg ble det litt muskettkuler og noe som kan se ut som en gammel uniformsknapp. Den er trygt arkivert under fanen, ting som må finnes mer ut av gjennom vinteren. Liker de knappene.

Dagen ble avsluttet tradisjonen tro med litt mer prat og sosialt samvær. Og på tross av litt lite funn hadde vi gjennomført nok en fin helg. Og sånn skal det være.

PA160395

PA170415

PA160400

9 Kommentarer

  1. Martin

    ja, det var ingen «høydare», men hyggelig å treffe dere på Søndag!
    Jeg lærte til og med hva et blylodd var!!
    mvh
    Martin

  2. Ole Chr. Fjeld

    Takk igjen for at jeg fikk være med. Det var morro å treffe deg Per.

    I dag har jeg hatt fine dagen kan du tro. Husmannsplassen skal forbigås i stillhet, men jeg tror våren er et bedre tidspunkt, gresset var høyt og jeg følte meg litt som mannen med en viss ljå…, etter å ha plukket noen patronhylser samt noen tuber med kaviar osv, fant jeg ut at jeg måtte bruke tiden bedre..

    Såå..jeg tok en tur til gamle badestedet, og det viste seg å være gammelt (hadde en tanke om det i går da jeg plukket opp 20 talls kobber hvorav mange h7). Nå ble 38 mynt plukket opp, hvorav kr. 90 i gangbar mynt. Ellers var jeg innom alle valører, 1 ører (1921), 2 ører, 3 stki antallet, 5 ører i hopetall, hvorav 1 svensk fra 1880!! (i fin stand!!) Samt en skikkelig sliten 1/2 skilling fra Carl XV, så da går jeg å tenker at her har folk badet i minst 150 år, hvor er sølvet og gullet? Har skattejegeren vært her allerede og plukket det opp? Eller overser jeg rustne signaler?

    Litt senere piper det et merkelig signal, har aldri hatt det før, snodig id, og det ligner ikke noe annet..Vel, litt under leira dukker det et kors opp! Jeg har nå vært innom såpass med søndagsskole og indremisjon at jeg blir rent salig der jeg sitter på kne. Jesus på korset altså, på 5 cm dyp. Gullfargen skinner klart gjennom leira, og jeg tenker, ENDELIG, ENDELIG er det min tur, jeg tar opp smykket med varsom hånd, følelsene tar nesten overhånd og det føles ut som om jeg har funnet den hellige gral. Jeg summer meg litt og gnir leira forsiktig av. Jeg ser da at jeg også gnir av noe av gullet også.

    hmmrrmf.

    Sist jeg sjekket gifteringen min var gullet rimelig fast og jeg fatter umiddelbart misstanke. Snur korset, og der står det «Italy» av alle ting, men intet mere. Litt mere gnukking og korset er juggel som vi sier på godt norsk. Pøh, kan man ikke stole på kristenfolket engang? Fly rundt med italiensk juggel, fysj og føy.

    Vel vel,, Litt såra og vonbråten plukker jeg litt flere H7 mynt, før det piper like merkelig igjen. Jeg har ikke store forhåpninger men signalet var stødig og fint, en ring dukker opp! Samme gnikking, samme resultat. På denne står det imidlertid «made in hong kong»…så da så… Tipper det er samme person som mista korset.

    Men mye mynt ble det, og halve skillinger og 1810 femøringer får meg til å oppdage at det er en haug med jorder (som ikke er pløyet ennå) på vei tilbake….

  3. Per S

    Ser ut som du hadde en grei dag, med noen fine funn da, Ole. Ser ut som minst 150 år passer bra. Er 1/2 skillingen fra 1863 eller 1867 ? Takk for ivitasjonen forresten. Synd jeg var forhindret fra å bli med i dag. Lite tips for de små gullsmykkene. Senk disc til atten på F70 og grav mye sølvpapir 🙂

  4. Ole Chr. Fjeld

    Hei Per. 1/2 skillingen var helt ødelagt og umulig å tyde, ble tydet grunnet det markante baksiden, samt stipete sirkulær forside samt dia.

    Bare hyggelig med invit. Jeg jobber lite om dagen, og søker mye, så hold deg klar.

    Av en eller annen grunn tipper jeg du har gravd opp gullet allerede, men jeg jeg tar det til meg…. uansett tror jeg at jeg ville hatt nytte av » hei kom her å hør olec, ,,,hva får du her og vica versa..anyway… nå har jeg googlet endel og har lagt planene klare for i morgen (tipper det kræsjer med familieplanene)

  5. Per S

    Kræsjer alltid med familieplaner. Get used to it

  6. Ole Chr. Fjeld

    og der var dagen over gitt.

    Jeg gikk for den gode gamle «vil du dra å shoppe litt på morgenkvisten, så kan jeg søke litt på eftan trixet og det funket ganske bra faktisk. Hadde planlagt et søk på gårdene rundt en gammel kirke (fra 1300 tallet) ingen av bøndene var hjemme selvfølgelig. Husket en annen gård og reiste dit. En kort prat med 7. far i huset og alt var lungt. Gården ble ryddet på viking tid, og hele familien døde under svartedauen fikk jeg vite. Vel, da er jeg på god grunn tenkte jeg. Mange signaler, og mye søppel. Her har det vært aktivitet ja. 3 timer senere reiste jeg hjem med 1 skilling curant, 1 øre 1937, et par knapper, samt 3 bly segl (et fra bergen, et fra kiel og et annet tysk som jeg ikke har kikket helt på ennå. Helt ok spør du meg.

    Jeg ba guttungen kikke på knappene i lupen (den ene har et hull i midten og tekst rundt så jeg er litt i tvil) guttungen har jo skjønt gamet nå, så han sier at det ser ut som sølv. (han er 7 og morer seg kongelig over fars fargeblindhet) Jeg tror det er kobber, men men…Jordet er drit stort, og jeg vil sikkert bruke 8-10 dager å gå over.

    Skal tilbake i morgen, kl. 1100. Vil du være med så send meg en sms.

  7. Per S

    Da ble dt litt funn på deg i dag da Ole. Flott. Plukka litt småtteri i dag jeg også. Men regn, gjørme og litt snøfnugg gjørde det ikke så veldig trielig. Og fargeblindhet er ikke så fsrlig så lenge du ikke jobber som lokfører eller noe sånt. Sender deg en sms hvis jeg får det til å passe sånn i morgen

  8. Ole Chr. Fjeld

    jadda, det vakke så værst. jeg bare gremmes over 7 åringen som har mer vett enn opphavet.

    anyway,,så har jeg googlet endel, sett på gamle kart, og ikke minst lest bygdebøker. Normalt starter jeg på et «nytt jordet» rundt gården, da det erfaringsmessig har vært mest der. Nå har jeg lest litt om denne gården og vet at «veien» gikk et stykke unna. Da er det naturlig at også markedsplassen var der. (så vidt jeg har lest meg til var dette den eneste gården i noen km. omegn). Og jeg tror jeg vet hvormarkedsplassen var (eller i alle fall hvor JEG tror det var natuligå ha den…) så imorgen…silver. mount up…..

  9. Ole Chr. Fjeld

    dagens: Blysegl, vektlodd, 1 skilling 1856, samt udentifiserbar kobbermynt. Vått var det og.

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter