Torsdag ble den store akk og ved dagen. Vinterens vedforsyning lå lett henslengt utover gårdsplasse og ventet på å bli flyttet ned i kjelleren. Mange turer ble det, men ble da ferdig til slutt. Vedfrakting er noe av det mest meningsløse jeg kan tenlke meg. Bære alt ned for så å bære det opp igjen og sette fyr på det. Forstå det den som kan.
Hadde ikke de stor forhåpningene til at jeg skulle være i stand til å røre kroppen min morgenen etter, men det gikk overraskende bra faktisk. Så bra gikk det at jeg bestemte fra liggende stilling at jeg skulle bevilge meg en aldri så liten søkertur på morgenkvisten. Bestemte meg for golferjordet.
Men golferjordet hadde ikke lyst på besøk denne morgenen. Hadde sperret all tilgang til seg selv. Det vil si, det var vel heller kommunen som reparterte veien og ikke ville at jeg skulle prøve den. Dem om det, jeg viste om en gård i nærheten som det var innhentet søkertillatelse på for lenge siden, men som jeg ikke hadde fått prøvd.
Ingen hjemmeværende tilstede da jeg kom, men noen små telefoner og alt var i orden. Startet Goldmaxen og sklei utover jordene. Mye spasering og lite funn denne dagen. Hadde ikke all verden av tid heller, så måtte nøye meg med en Oscar II toøring , en kule, den alltid oppdukkende knappen og en kastepåstikka femøring fra 60 tallet en gang. Sånn er det, deilig dag å være ute på uansett.
Lørdag ble en masedag. Våknet alt for tidlig som vanlig. Et lite morgensøk kansje, ikke svære greiene, bare en liten tur til golferjordet for å ønske dagen velkommen. Alltid penere å hilse dager velkommen ute i naturen. Informerte kona om planene og noen grynt fra puta tolket jeg dit hen at det var greit for henne. Noe med kun en liten tur da, var veldig vanskelig å oppfatte, så jeg mumlet bare bekreftene tilbake på den delen av praten.
Var litt spent på om veien var åpnet igjen, men regnet med at veiarbeiderene ikke var veldig opptatt av lørdagsjobbing de heller. Og det hadde jeg rett i.
Hadde vel knapt rukket å finne atter en uleselig mynt fra Oscar II (måtte ha hatt mye vekslepenger denne kongen), da telefonen begynte å gi mye lyd fra seg. Severin ringer fortalte displayet meg. Skønte det måtte være noe spesielt på gang. Severin er ikke den som forstyrrer en metallsøker midt i et påbegynt jordeprosjekt. Det ble litt feil dette, det hender han forstyrrer, men veldig sjelden så tidlig en lørdags morgen.
Og det var noe spessielt på gang. Mannen var på vei til Frankrike, men hadde oppdaget at han hadde fått inn noen få eksemplarer av den nye Fisher F75LTD. Lagd i noen få eksemplarer. Nå lurte han på om jeg ville testfly den mens han var i Frankrike. Måtte i tilfellet hente den med en gang.
Har hatt mange metallsøkere i mitt liv og testet ennå flere, men F75 metalldetektor fra Fisher er vel den beste alroundsøkeren jeg har vært borti. Har klart vært min favorittmaskin det siste året (av landsøkere). Når det nå var kommet en limetid edition versjon som skulle være enda råere, ja da. Har visst om at den skulle komme stund, og selv om jeg ikke helt har skjønt at det gikk ann å lage noe enda råere enn F75, sa ryktene at det faktisk var mulig.
Hadde inge problemer om å ta imot dette tilbudet, så jordet ble tømt for søkerutstyr og en Kong Oscar II mynt, og jeg dro avgårde i rettning Severins kontor for opplukking av test maskin. En beta vestover og der sto Severin i døra og slapp meg inn. Ikke lange sto jeg der med den nye babyen i hånda.
Litt prat og beundring, før Severin hadde et fly å rekke . Jeg tenkte jeg skulle returnere golferjordet og få testet litt nysøker. Litt knapt med tid igjen, men det var jo ikke lange biten østover så jeg dro avgårde. Eller begynte å dra avgårde. Hadde ikke kommet ut av parkeringsplassen en gang, da telefonen fra Per Kristian kom. Han kjedet seg og var på tur vestover for å plage et jorde vi har plaget før . Om jeg ville være med? Ja det ville jeg, og øst ble vest. Litt lengere å kjøre, men hyggelig med litt søkerselskap.
Vi var fremme på likt. Så på likt var vi fremme at hadde ikke jeg vært så flink at jeg jeg overholdt vikeplikten mitt i et kryss jeg måtte i gjennom, hadde søkerturen vært over der og da. For oss begge. Vel fremme og litt tåkeprat etter var vi i full gang. Lite å finne på den delen vi prøvde denne lørdagen. Litt metallskrot og der stoppet det. For å spare tid brukte jeg ikke opp søkertiden på montering av den nye søkeren, men brukte Goldmaxen. Hadde jo nesten lovet (bare nesten) madammen og ikke bli så lenge borte.
Midt i en rask kopp kaffe sjenket fra Pk sin termos, da han fikk en telefonamtale. Metallsøkerentusiast Christian var ikke så langt unna å sjekket ut noen jorder. Om vi fikk være med? Klart det, og så kjørte vi østover igjen.
Ikke så mye tid igjen for noen av oss (jeg var vel godt på minussiden), da vi fant Christian på noen jorder som snart skal søkes mere på . Litt prat og litt søking ble det tid til. Noen småfunn ble det også, uten at de kvalifiserte til The Dance. Uansett skal det bli spennende å fortsette på dette området i nærmeste fremtid.
Morgenturen min hadde nå strukket seg til litt over klokka tre på ettermidagen, så jeg ville ikke strekke det noe særlig lenger nå. De andre fant også ut at det var returtid. Litt morsom episode, for noen av oss i hvert fall, under avsluttningspraten. En eldre herre i åttiårene var ute å lufta hunden sin. Fikk øye på oss, og kom over for en prat. Alltid hyggelig det. Hunden hans var nok ikke helt ny av alder, for den kom ruslende etter i et meget avslappet tempo. Var en sånn liten hund med mye pels og avslappet syn på det meste. Vi var godt i gang med å forklare den eldre herren hva vi dreiv med da hunden rakk fram. Den overså oss totalt, helt til den kom frem til Per Kristian. Uten å ofre oss et blikk løftet den rolig beinet og lot det stå til, over føttene til Per Kristian, før den rolig ruslet videre. Etter litt total stillhet og måping, brøt latteren ut, mens Per Kristian takket seg selv for at han hadde valgt gummistøvler denne dagen.
Vel, vel. Litt mer prat, latter, innlasting i biler, takk for i dag ,og så var jeg på tur hjemover. Fikk ikke prøvd den nye søkeren og trøstet meg med Alf Prøysens kloke ord, Du skal få en dag i morgen…., hele veien hjem.
Aften.
Hunder er noen artie dyr….og hunder som løfter beinet på en person betyr 1 av 2 ting…dette menneske har en hund fra før…og ukjent hund vill fortelle hvem av de som har eiendoms retten til dette mennesket….eller veldig enkelt..hunden fortalte din venn..at jeg bestemmer over deg. (hvis da ikke din venn er til forveksling lik ett tre eller en lykte stolpe ):)
Ha noen fine søke turer vidre..og se opp for hunder med eier/dominans behov….;)
Kan være noe med lyktestolpeutseende 🙂 Neida, PK har to hunder sjøl
hahaha, so it is true. Animals can sense evil….
Vel 8 skillingen ble blank og fin etter en voldsom voldtekt med diverse løsningsmiddler kombinert med hardt arbeide og slipemiddler. Nå hører det med til historien at mynten hadde ikke mindre enn 11 spor etter plogen….
Så fant jeg sølv til slutt, veeel, jeg hadde jo allerede funnet det her om dagen, nå rengjorde jeg endel «vet ikke» funn, og tror du ikke det dukket opp en sølvknapp.
Jeg noterer meg at dette sølvet både på 8 skillingen og knappen er svært gult, så jeg misstenker at myntene jeg fortalte deg om på telefonen som jeg trodde var gull, sikkert er gulaktig sølv.
Problemet mitt er at diametere ikke passer med f.eks. 12 skillingen som er nærmest i størrelse. Blir spennende å høre hva mynt kabinettet sier.
Men nå er jeg selvskrevet medlem i sølvklubben i alle fall. (Jippi)
Ja det er du Ole. Gratulerer med medlemskapet. Morsomt funn a gett, 8 skilling fra 1817 er ikke boe man finner hver dag. Skal bli spennende å høre hva de sier på myntkabinettet om de andre. Du gjør det uansett bra om dagen.
Takk, jeg føler meg virkelig «on fire», dessverre har jeg nå gått over «god jordet» (nå har jeg gått over 3 jorder på kryss og tvers) 1 jordet ga 3 kobbermynt, 2 jordet ga 3 kobbermynt og noe blysegl, 3 jordet ga 13 mynt (det minste jordet), så det er tydelig at folk har ferdes på tvers her.(ligger en gammel oppgangssag på oversiden av jordet, så jeg tenker det ligger noe der) Var egentlig på vei til å gi opp i dag da jeg ikke fant noe, blitt bortskjemt tenkte jeg og så pip pip Dessverre viser det seg at alle disse søketurene (i arbeidstiden,,hehe) gir seg utslag i gryende senebetennelse i høyrearmen. Brukerveiledningen (som jeg nå endelig har kikket i) sier ingen ting om det..hmmm..
8 skilling var forøvrig dagslønnen for kvinner under innhøstingen på 1820 tallet. (menn fikk av en eller annen grunn 12)og har en verdi på hele 32 kroner og 10 øre i ren sølv verdi…hehe,
Etter et besøk hos gullsmeden i dag har jeg funnet ut at gulaktig sølv er kobber. Så det er med stor skam jeg nå trekker meg fra sølvklubben. Jeg forbeholder meg imidlertid retten til å søke medlemskap ved en senere anledning. Jeg hadde nemmelig tenkt til å lage et smykket av 8 skillingen min. Besøket hos gullsmeden var jo noe trist, men det forklarer imidlertid hvorfor sølvpussen ikke fungerte så bra…. Hjem igjen med sure miner og klar beskjed om at jeg allerhelst vil være litt i fred. …www.myntsamleren.no får et langt besøk, og det viser seg at det er en 1 skilling, og ikke en 8 skilling. Web siden har så vidt jeg har forstått også 1:1 bilder, og det hjalp jo litt…
Jeg har fortsatt et lite håp for de to andre uidentifiserte myntene. Begge har markant slitering rundt kanten. Begge har et høyrevendt portrett. På den andre siden har man toppen av kronen man finner på oscar myntene (resten ligger under et belegg) Ingen av myntene passer imidlertid i størrelse på noe av det jeg har sett på nett…
og får å gjøre det hele ekstra surt var tydeligvis knappen en tynn tynn kobberknapp. Fillern og…Blir nok en lang tur i morra tenker jeg..
Uff da. Tar ikke lang tid før du er tilbake i klubben igjen tenker jeg. Og velkommen skal du være. 🙂
Hei, i dag har jeg vært hos myntkabinettet og ble svært vennlig motatt. Det tok nøyaktig 3 sekunder å avklare at myntene ikke var i gull, og 15 sekunder senere var det avklart hvilke mynter det var. Der lærte jeg to ting gitt. Å være fargeblind er noe skikkelig dritt. OG jeg trenger en oppdatert myntbok med bilder litt lengre tilbake enn kroner og øre. Det første har jeg smertelig erfart før (farge biten) den andre har jeg hatt litt misstanke om…
Uansett var det to skillinger fra Fredrik VI, preget mellom 1809-1811.
Vel, jeg fant jo igjen gifteringen min forleden, så i såmåte har jeg jo funnet gull. sukk.
Elektrolyse ble prøvet i dag. Kjøpte utstyr på vei til jobben, og lærte jammen mere i dag. IKKE prøv på din favoritt mynt var det første jeg lærte. Etter å ha brent av 3 krokodille klemmer og nærmest oppløst 3 kobbermynt har jeg lært endel annet også. (Kona fikk forøvrig igjen en stålgaffel med utbreget kobberpreg) hehe…
Ellers ytret myntkabinettet ønske om funnrapporter om mynt tidligere enn 1870 tallet. Det finnes intet skrevet materialet om hvordan ymse mynt «reiste» (fra bl.a. pregeri i danmark, som mine 2 skillinger ble laget hos) og hvilke deler av landet de havnet i.) Kommer tilbake til det når jeg har avklart litt. Snakkes..
Du fikk jo avklart en del i dag da, Ole. Når det gjelder myntbok dukket postpusheren min opp i dag, og overleverte meg Siegs 2010 katalog, direkte fra Oslo Mynthandel. Anbefales
Jepp, Det var Siegs han anbefalte. De drev forøvrig å katalogiserte et funn fra Nes kirke (de har renovert gulvene) og plukket en haug med mynt fra under gulvet. Det var et fantastisk skue med gamle sølvskillinger kan jeg røpe…
forøvrig, hadde jeg hatt en sieg så ville jeg jo visst om at det faktisk fantes kobbermynt med høyrevendte portretter, men men men
Takk for en fin tur. Synd det ikke ble noen spennende funn. Jeg tillater meg å søke medlemskap i sølvklubben igjen, etter at jeg fant en 925 slipsnål med vakker gravyre i nabolaget i efta. (hmm, den 17. mai feiringa har tydeligvis noe for seg….)
Takk det samme Ole :-), Hyggelig å treffe deg og dagen var fin den selv om jordet var litt i tommeste laget. Og hjertelig velkomen tilbake i sølvklubben