Rare greier dette med vær og hagearbeid. Har hatt hagearbeid på «to do lista» i min ganske mange helger nå. Men enten har det vært for kaldt, for vått eller for mye snø. Men i dag lå alt til rette for mange effektive timer med hagespade og gartnerblikk. Men så skar det seg jaggu igjen. Og grunnen var som alltid, været. I dag var det rett og slett for bra.
Sol fra skyfri himmel og temperaturer på T-skjortenivå, ga meg bøttevis med valgets kvaler. Prøvde å argumenter med meg selv. Hagen må jo bli ferdig til 17.mai. Du er voksen nå og må ta ansvar. De huslige plikter går først. Hadde en del motargumenter også. Det tyngste var nok det at når jeg finner den store skatten, kan jeg jo bare kjøpe meg en gartner. Kjenner at søkerlysten bare river og sliter enda mer i meg. Og når den sliter så mye i meg at jeg blir helt utslitt, er det jo ikke krefter igjen til hagearbeid. Måtte ta en avgjørelse fort nå
Måtte ha hjelp til denne avgjørelsen. Kunne hørt med familien, men valgte å høre med Ronny . Uansett hva han mening var, ville jeg følge den. Telefonnummeret hans ble tastet inn. Hei Ronny, syns du jeg skal søke eller jobbe i hagen i dag? Ronny syntes jeg burde søke. Han og Marianne var allerede på vei for å søke på et sted i østerled.
For meg var saken da avgjort. Ikke mange minuttene etter sang Johnny Cash på bilsteroen min og jeg var på vei østover. Rask fylling av kaffekopp og et par kamikaze syklister forsinket meg litt, men frem kom jeg.
Gjorde mange fine funn her i fjor, og nå var det godt å være tilbake. Det lokale hyttefolket var tilbake og hilste meg velkommen. Det ble vinket og hilset fra verandane så man kunne bli rent rørt.
Nede ved vannet var mine venner godt i gang. Så Marianne svingte søkeren på gresset, og Ronny så jeg bare øverste halvdelen av. Forstod fort at den nederste delen befant seg under vann. Selv om jeg ikke så hele Ronny hørte jeg han veldig godt. Ronny var sjuk han. Nese med drypp og en hoste som slo ut på ricthers skala. Vi ble vel fort enige om at iskaldt vann ikke kom til å hjelpe på verken drypp eller hoste, og litt etter var min venn over på landsøking han også.
Deilig å være ute igjen. Hadde ikke fått søkt på lenge nå. Faktisk ikke siden torsdag. Valgte allikevel å ta en rolig dag. Kose meg i det fine været. Kjenne solen varme en vintertrøtt søkersjel. Granske om jeg kunne se litt grønt på løvtrærne. Ved å legge godviljen til syntes jeg faktisk at jeg kunne se antydning til litt grønnfarge her og der. Og jeg har et godt blikk for sånne naturting. Har til og med fått øye på rosa elefanter i syden en gang.
Stillte søkeren og lot den leke. Fulgte etter den, og gravde når jeg fikk beskjed om det. Bra med mynt ble det, og ved første pause hadde jeg fanget et liten sølvring også. Har ikke funnet noe sølvstempel ennå, så jeg er ikke helt sikker på at sølvringen er av sølv, men minner veldig om det.
Pausen ble gjennomført helt nede ved vannkanten. Innemellom fuglekvitter og Ronnys hostekuler, drakk vi cola og koste oss alt vi kunne. Marianne hadde funnet et søtt lite hjerte og var glad for det.
Så var vi igang igjen. Mer mynt var oppe å vaka på overflaten. Mye litt eldre mynt i dag og de ble funnet på litt større dyp en vanlig. Skjønte at jeg hadde truffet ganske godt på instillingene av søkeren denne dagen. Ronny klarte å rope at han hadde funnet et sølvhalskjede med hjerte, før han ble opptatt nede i lommetøklet sitt igjen, og alle gledet seg på hans vegne.
Fikk et litt rart signal og bestemte meg for å undersøke. Opp av bakken kom et litt rart smykke. Rund med noe som lignet en mørk stein i midten. Dro søkeren over hullet en gang til. Fortsatt samme rare signalet. Tok en ny sjekk og igjen kom det opp et smykke. Så ut som en liten krukke med den nederste delen i samme mørke steinlignende materiale. Ble stående og klø meg litt i de små og få grå (som er igjen), uten at det bidro til noen løsning. Mine venner hadde heller ikke noen gode forslag, selv om mistanken går mot et øreannheng. Vi tok en ny colapause i steden. Vel nede ved vannkanten for pause, observerte vi et nytt vårtegn. En hel patrulje maurer, travelt opptatt med å drikke opp resten av brusen vår.
Ny omgang søking, med tilhørende øking av kontantbeholdning, før vi avsluttet dagen. Etter å ha trukket opp bilen til Ronny fra et gjørmehøl, Marianne hadde klart å sette den fast i, og banning over flere kamikaze syklister, var jeg omsider hjemme igjen. Akkurat i tide til å ikke rekke noe hagearbeid i dag. Vi får se i morgen.
For neste helg blir det ikke tid til noe hageslit. Da skal nemlig Ronny og jeg på langtur. Og ikke en mistet mynt kan da føle seg trygg, i området fra her og til fjellstrøka bortenfor.
0 kommentarer