Swimming in the rain

av | nov 30, 2008 | Søkerturer, Søking i vann | 0 kommentarer

Har ligget fortøyd hele uka. Ufrivillig landlov grunnet møter, bare avløst av enda flere møter. Fysisk til stede, mens tankene har vandret til Oslo fjordens skjulte skatter.

For å holde de værste abstinensene i sjakk, har jeg vært værmeldingenes største fan hele uka. Visste tidlig i uka at lørdagen var fridag og den skulle utnyttes. Ofte litt usikkert vær på denne årstiden, men værprognosene virket lovende for helgen.
Helt til torsdag. Da ombestemte metrologene seg. Aner ikke hvorfor, men det er vel sånn de gjør av og til. Alt for av og til, spør du meg. Men så tar de en del feil også da, så da fredagen åpenbarte seg i solskinn, øynet jeg håp for lørdag.
Helt til lørdagen kom , og jeg våknet i dag tidlig. En ensom varmegrad og regn, av mest tenklige iskalde sort, kan jo gjøre en hver skattejeger betenkt. Avgjørelse måtte taes og ble tatt. Litt regn har jo aldrig stoppet gutta i «Livsfarlig fangst» på Discovery, og da skulle det ikke stoppe meg heller.
Prøvde meg først ut til bilen klokka åtte. Ikke så lurt. Underkjølt regn resulterte i mangedobbelt flikk flakk med nesten knust nese nedslag. Klarte såvidt å holde meg selv på bena mine. Skjønte fort at dette ikke var fornuftig føre å skli nedover mot fjorden på. Så med en ørliten lyskestrekk returnerte jeg hjemmet for et par timer til på sofaen.
Med atter en kaffekopp, et metallsøkerblad og pågående istining av norske veier på utsiden, satt jeg der, og lot tiden gå. Hadde snakket med Ronny, før i uka, om en søkertur . Hadde ikke hørt noe mer, og regnet med at han ikke ble med i dag. Full forståelse for det. Regner nemlig Ronny som et fornuftig menneske, og de fleste fornuftige mennesker hadde holdt seg unna søkertur på en dag som denne. Hans fravær bestemte at tørrdrakt var utelukket,grunnet glidlåsproblematikk, og at det fikk bli vadebukser i stede. Noe som igjen resulterer at jeg ikke kommer fullt så langt til havs. Satt å iriterte meg litt over dette.
Da ringte telefonen. Fjære sjø klokka tolv, meldte Ronny i andre enden. Har du lyst til å stikke ut å søke, selv om været er dårlig? Svarte, som sant var, at grunnet været, var jeg ikke sikker på hvor lyst jeg hadde, men ut måtte jeg bare. Topp, brølte Ronny fra andre enden. Ses på stranda om en halvtimes tid. Topp tenkte jeg også, og fant frem tørrdrakta igjen.
Fem minutter etterpå sklei jeg nedover mot stranden, mens jeg skrøt litt av meg selv for avgjørelsen om kjøp av nye vinterdekk for en måneds tid siden. Førti minutter senere parkerte jeg ved siden av Ronny nede ved fjorden. Innpakket i store jakker og ikke helt matchene toppluer, bar vi utstyret ned til sjøkanten.Litt, ekstra sett tørre klær , vadeutstyr, tørrdrakt, bratt bakke og annet utstyr senere, var vi omsider fremme i plaskende, og grådig kaldt, regnvær. Skulle det i det hele tatt være noe poeng i vantette klær, burde skifting skje ille fort, så vi satte igang.
Ikke mange minuttene etter sjøsatte vi hver vår flåte og stakk til sjøs. La merke til at mye sand hadde pakket seg på siden sist gang vi var her. Lite signaler og mye graving på de få signalene vi fikk inn. Litt mynt og jernskrot, men ikke mye. Skjønte at vi måtte så langt ut som mulig, og ankret opp der øverste kanten på Ronnys vadebukser ikke tillot mer.
Tok oss en kort pause en times tid etterpå, og sjekket resultatet så langt. Ikke veldig bra, noen få mynter på oss begge. Ronny hadde også funnet en fin, liten metallskål. Så både gammel og fin ut. Ble stående å beundre den en liten stund. Skimtet noen tegn på den også. Gleder meg til å se nærmere på den når du får renset den, Ronny.
Iskaldt regn gjorde det varmere i sjøen enn på land, så det tok ikke lang tid før vi sjøsatte oss selv igjen. Bestemte meg for å forlate makkeren min, og prøve på enda dypere vann.
Ikke mange signalene der heller. Ble liggende lenge å dorge litt frem og tilbake uten at det resulterte i noen spennende signaler. Før plutselig. Bam, fint myntsignal. Ikke før hadde jeg overført mynten til S/S Treasurehunters lasterom , så peip det igjen, og igjen og igjen……og igjen. Yess, hadde funnet en hotspot.
En hotspot er navnet som blir brukt i søkerfagspråket, om steder der støm og bevegelsene på sjøbunnen flytter mynter og smykker , og dropper dem. Virkelig morsomt når man finner disse samlingsstedene. Alt for morsomt til å oppleve alene, så jeg ropte på min venn, for at skulle få delta i festen. Han var opptatt med et signal han ikke kunne få opp (viste seg senere at det var et rør), men tok seg tid til å rope tilbake at det kunne han godt, hvis jeg ville se på når han druknet. Det ville jeg ikke, og startet på hotspotten alene. Dog litt skamfull over forslaget som kunne druknet min makker.
Hadde vært lenge i sjøen nå. Begynte å bli kaldt og dagslyset begynte så smått å trekke seg tilbake. Men en halvtimes tid ved spotten ble det. Søkern peip og jeg øste opp. Hadde ikke før fått opp ett funn, før et nytt meldte seg. Hørte også at det var signaler lenger nede i bunnen. Gull er tungt, så jeg antar at det var det jeg hørte. Desverre ikke mer tid i dag, så jeg konsentrerte meg om de øverste signalene, og de var det nok av. Har derimot merket meg stedet, og for å sitere en amerikansk guvenør, Ill be back.
Måtte bare gi oss til slutt og møtte Ronny oppe på stranden, for klesskift og hjemreise. Men først skulle fangsten sjekkes. Litt mynt i flåten til Ronny, men hos meg var det litt mer. Bra med mynt, to sølvringer, ett halssmykke i sølv og emalje, en pin, ett svømmeknappmerke og en sluk. Alt plukket opp på noen få kvadratmeter. Ikke noe gull, men jeg er ganske sikker på at det var det jeg hørte litt lenger ned. Hvis noen har en billig tørrdrakt til salgs, tror jeg nok Ronny er veldig intressert nå.
Regnet økte i styrke mens vi skiftet ,og vi rakk akkurat å bli våte igjen før vi var tilbake ved bilene.

Pb290110b

Pb290107b

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter