Hovmod står for fall

av | sep 2, 2008 | Søkerturer, Søking på land | 0 kommentarer


Tidlig søndag morgen og jeg tvang mitt trøtte tryne opp fra puta. Stor mental kamp ble utkjempet mellom lysten til å søke, og lysten til å sove mer. Lot været ta parti mellom lystene. Tumlet bort til vinduet. Regntungt, veldig regntungt, selv om det fortsatt var opphold. Kommer nok til å regne mye tenkte jeg, og lot lysten til å sove mere gå av med seieren.

Våknet igjen altfor mange timer senere. Fortsatt tørt på bakken, men timeplanen min tillot ikke noe dagsøk desverre.
Etter avikling av dagens oppgaver og fortsatt ikke noe regn, begynte søkerastløsheten å bli overhengende. Har en kompis som kjøpte en billig, men grei metallsøker for litt siden. Hadde lovet han en tips og triks tur og tenkte at det var tiden for den nå.
Følgende arrogante forslag ble lagt frem pr. telefon og godtatt: Du stiller med søkeren din, spade og et par colabokser(Ronny har alltid noen bokser på lur), så stiller jeg med resten av utstyret og alt du noen gang trenger å vite om metallsøking.
Litt etter hentet jeg Ronny, colaboksene og resten av søkerutstyret hans. Så trilla vi østover, mens vi drakk cola og jeg fortalte nesten helt sanne historier om fantastiske funn jeg hadde gjort. Vel fremme hjalp jeg Ronny med litt innstillinger av søkeren hans. Benyttet også anledningen til å brife litt om alle finessene på min mye dyrere maskin. Eleven min nikket og var tydelig imponert over både mine kunnskaper , erfaring og ikke minst mulighetene som min søker hadde.
Delte område mellom oss og satte igang. Jeg ruslet avgårde å plukket litt mynt, mens jeg tittet bort på Ronny og håpet at han fant litt han også. Måtte bortom å gi litt overlegne blikk og råd innemellom også.
Etter en times tid tok vi pause for litt coladrikking og sammenligning av funn. Jeg tok opp en grei hånfull mynter, mens jeg så på Ronny med jegharmasseerfaring blikket mitt. Fulgte så opp med laossnåseomduharfunnetnoe spørsmålet mitt. Og det hadde han. En litt større hådfull med mynt og to pene sølvringer. Det svei, det svei veldig. Nybegynnerflaks sa jeg. Talent tenkte jeg. Ronny smilte og jeg fikk det travelt med å få igang søkingen igjen. Dette gikk på stoltheten løs.
Men ingen smykker ville bli med meg hjem denne kvelden. En halvtime og litt mer mynt senere brakk Ronny spaden sin og jeg fikk benyttet anledningen til å forklare han hvor viktig skikkelig graveredskap (som mitt)var. Og det gjorde jeg hele veien hjem.
PS. Mandag morgen fant jeg en fin sølvring, og Ronny får nå lov å være min venn igjen.
P9020298

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter