Nitro

av | jun 17, 2008 | Søkerturer, Søking på land | 0 kommentarer

Søndagens utflukt ble ikke akkurat noen suksess. Med så mange kjente som hadde bursdag, og samtlige i katogorien snille, måtte jo været bli velykket. Og det så sånn ut da jeg ved morgengry vred øyeeple ut gjennom vinduet. Visste om en gammel strand jeg har hatt lyst til å utforske en stund, så jeg satte kursen mot den. Et stykke å kjøre, som jeg nøt, et stykke å gå, som ikke imponerte meg like mye, og så var jeg fremme.

Stranden lå der den, men utover hele stranden hadde Lord Baden Powels etterkommere slått seg ned. Telt, griller og andre nødvendigheter tok opp plassen på hele området. Til lyden av fellessnorking snudde jeg og tok spaserturen tilbake til bilen. Den spaserturen imponerte om mulig enda mindre. Det hadde plutselig dukket opp masse oppoverbakker som ikke var der da jeg gikk nedover. Naturen slutter aldri å forundre meg.
Hadde ikke lyst til å gi meg riktig ennå, så jeg satte kursen mot en annen strand. Rakk frem dit nøyaktig samtidig som regnet. Og sånn som det regnet. Fem minutter og to kronestykker senere ga jeg opp hele prosjektet og dro hjemover for å henge meg selv opp til tørk. Stor takk til bursdagsbarna.
Hadde nok ikke hengt lenge nok til tørk. Gårsdagens ledige stunder ble viet C -vitaminer og pleie av sår hals. Men i dag var jeg klar igjen. Fikk et par ledige timer sånn ca. midt i mellom andre ting. Tok sjansen på at speiderne hadde funnet et nytt sted å være beredt på, og tok turen til søndagens strand. Ikke tid til noe langt søk, men stranden var gavmild nok den. Ga villig avkall på myntene sine.
På metallsøkerspråket har vi et utrykk som kalles nitro eller nitroglyserin. Du åpner bakken etter et godt signal, og der smiler et fantastisk smykke mot deg fra jordens indere. Så vakkert smiler det ,at det gir deg mer eller mindre hjertestopp. En nærmere kikk avslører smykket som juggel. Hjertet går tilbake til normalt arbeidsturtall mens du kjemper med å svelge skuffelsen. Disse funnene kalles nitrofunn.
Hadde et av dem i dag. Med litt jord utover hele seg, og små stener som blinket så fint, så det virkelig gammelt og verdifullt ut. Avslørte heldigvis at det dreide seg om moderne ørejuggel før pumpa rakk å få varige skader.
Som sagt, ikke lange tiden til søking i dag. Men stedet virket lovende det, så hvis jeg får en dag i mårå………

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter